27t på Ullevål og noen døgn til

Dagen var kommet Onsdag kl 13.00 Oppmøte. Jeg aner ikke hva jeg skal, hva jeg går til og dermed meget tidlig ute.


Før jeg skulle dra og dagens siste kaffe
 

Kommer opp på en avdeling som sitter fast på 80- tallet ? Nevrologisk avd.

Jeg blir møtt av en veldig hyggelig sykepleier som skal holde styr på meg, og alle ledningene mine de neste timen. Først får jeg på meg hoved stroppen der alle ledningene skal festes til. Det er totalt 10 ledninger til på kroppen som tar målinger på muskler på ben, hjertet, puls på finger og inntaket av luft, og 18 ledninger som er festet til hodet. Jeg får en strømpe på hodet som skal feste alt ? godt jeg hadde med lue ?det hjelper på følelsen. Etter at alt er koblet på, og blir jeg er linket til PC som skal ta imot dataen som skal følge meg rundt. Jeg blir pakket sammen, og blir guidet bort til hotellet som jeg skal sove på.

Ferdig stroppet!

Så fort jeg kommer meg på plass med mine få ting, legger jeg meg ned på sengen, og sovner. Det var jo ikke planlagt, men var så sliten at av alle inntrykk at det var på sin plass. Middagen var fra kl 17, og mamma hadde lovet å komme. Det ha noen å spiser sammen med meg føltes litt trygt i dag. spesielt sånn som jeg så ut. Mamma ble med meg på rommet etter en god middag, og vi satt og skravlet, strikket og så på tv. Jeg som ikke har kanaler syntes jo dette var veldig stas (ha ha) Bare en liten halvtime at mamma hadde dratt kom min kjære venninne Helene med Pukka te. Det var veldig hyggelig.

 

Det å føle seg stroppet opp, fanget og lite bevegelig er merkelig. På rommet var det også et kamera som filmer sengen og deler av sofaen. Det skulle fimle all aktivitet og sove bevegleser. Jeg skulle helst være i vinkel når jeg var på rommet. Man blir jo litt bevist på hva man driver med av uvaner og sånn, men etter noen timer tenker jeg ikke på det. Jeg skulle leve så normalt som mulig. Og det gjorde jeg. Litt BigBrother feeling på det hele.

Pålagt å sovetid var kl 23, hadde avtalt med sykepleier at nesen min skulle kobles på kl 22.30, on the dott kom hun, 5 min sener var jeg klar og slukket lyset ganske raskt etter.

 

Neseplugg på og god natt!
 

 

Dagen etter fikk meg så ut av spill. Jeg skulle sove på kommando 4 ganger med 1,5 time pause imellom som jeg måtte holde meg våken. Det var vanskelig på slutten å holde seg våken, kaffe fikk jeg heller lov å drikke, det var hardt.

Runde 1: kl 8:30-9:00 ? Noe av utstyret skulle av. Hovedsentralen min skulle buttes (den hang på kroppen), lyest ble slukket og jeg skulle sove. Jeg følte meg som en liten ung. «nå må du sove» sa sykepleieren, rommet ble helt mørkt og døren lukket. Jeg hadde 30 min på meg ? det stresset meg veldig. Samme som jeg er overtrøtt og vil hvile på dagen, men får ikke ro på meg, fordi jeg må rekke noe senere. Håpløst. Alle dagdrømme teknikker måtte settes i gang. Jeg fikk ro, men sovnet ikke denne gangen.

 

Pause - Jeg var så satt ut og ute av drift. Måtte fort opp- sykepleieren satt meg og hjalp meg med å stå 5 sec etter at hun kom inn for å vekke meg. Brutalt. Helt i ørska. Gikk tilbake til hotellet, satt i kaféen og fikk mor til å holde meg våken. Vi planla ferie ? det er var en nydelig tanke.

 

Runde 2 kl 10:30-11:00 Det var rett på testen om utstyrte var på plass, rommet var mørkt igjen og det var bare å legge seg med lukkede øyne. Jeg følte at jeg ble borte frem og tilbake. Jeg hørte stemmer hele tiden i gangen av og til, at jeg klarte å koble av. Jeg var veldig overtrøtt, og stresset med at jeg bare hadde 30 min på meg. Jeg ble vekket av at lyset gikk på, og fikk en hånd til å hjelpe meg i sittende stilling. Nå hadde jeg sovet og følte meg veldig kvalm og hadde vondt i hodet. Jeg kom meg fort. Jeg spurte elektroden hadde oppfattet at jeg hadde sovet ? nei, jeg hadde bare hvilt. Jeg sov.

 

Pause - Lunsj: Jeg fikk lov å spise. Misliker å spise rett etter jeg har stått opp. Men det var bare å kjøre på, jeg følte meg som en selvmord bomber som gikk rundt med så mye ledningen på kroppen som stakk ut over alt. Vel, det er mange skjebner på et slik sted for sine egne grunner. Blikk får man bare tåle. Maten var god da.

 

Runde 3. 12:30-13:00, Lyset slukket så fort alle tester av utstyret var gjort ? Uansett hvor mye jeg prøvde jeg å sove, klarte jeg det ikke. Pilates pust ble satt i gang, slik at jeg fikk max oksygen men ei. Da var det meditasjons teknikk på teknikk, men ei. Tilbake til dagdrømmene bare for å hvile og la det være. Jeg hørte lyde og følte at dette var nytteløst. Lyset kom på, og fikk hjelp med å komme opp. «Du sov godt nå» sa sykepleieren. HÆ, jeg sovet ? dette var den verste prøven jeg hadde hatt til nå, den jeg var mest urolig og mest bevist under de 30 min. Hva skjedde? Jeg ble helt satt ut og super skremt,

Pause - Denne tok jeg ute i frisk luft. Hadde med meg litt bær, sjokolade og te. Det gjorde godt å trekke luft. Nyte solen, luften, og bare koste meg. Jeg hadde med strikketøy ut, men det var bare å lukke øynene og nyte.



 

Runde 4- 14:30-15:00- Siste runde ? jeg er helt gåen nå, gjeper hele tiden og vil bare legge meg og lukke øynene. Testene gjennomføres på 1 minutt og lyse slukkes- Jeg føler jeg blir borte bak øynene, men svever. Tankene spinner, lydene fra gangen høres fjerne ut og jeg merker jeg krøller meg som en liten ball. Lyset går på igjen. Har det gått 30 min alt ? jeg får lov å ligge å dra meg etter på. Nippen på å sovne igjen. Nå fikk jeg lov om det skjedde. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde sovnet etter 10 min, og sovet godt 20 min. What?

Resten av ledningene gikk av, og det var som en byrde som gikk av. Helt fantastisk. Det eneste jeg ville var nå å ta en dusj. Det ble primitive vaskeløsninger dette døgnet. Det var så godt å komme hjem i egen sofa, eget mat og filmer. Jeg var veldig satt ut av alle inntrykk ? og ble liggende i «horisontalen» torsdag kveld og hele fredagen. Vel nesten deler av dagen i dag.


 

Jeg er veldig trøtt og ser at jeg har fått ett mønster på sovingen min igjen. Det skremmer meg litt, men også velig lett å planlegge rundt. Jeg har lært nå at jeg må stå rett når jeg våkner for å slippe minst mulig å bli søvnig igjen. Jeg må komme meg fort i dusjen og i gang med det jeg skal gjøre. Jeg må være effektiv og ikke la meg bli distrahere. Sånn må jeg passe på mellom hver sove økt per dag. Jeg må ha friminutt og hviledager mellom øktene mine. Sånn er det bare.

 

Jeg skal fortsette å skrive sove -og aktivitets logg, jeg skal passe på hva jeg spiser og hvor;  for at kroppen går på lav energi så mye som mulig sånn at jeg takler jobb, trening og det sosiale mye mer.

Ny epoke nå med alt jeg har lært! Hvis jeg skal ha et godt liv med dette «sove-opplegget» må jeg justere meg etter det, og ikke mase med noe annet. Det forsvinner nok ikke.

0

Skriv en ny kommentar