Ikke lett å STOPPE OPP

 

Jeg er nå midt i PT (Personlig Trener) Studiet hos AFPT. Studiet er Flex intensiv nettbasert kurs teoretisk del, 2 uker praktisk kurs som jeg er i andre uken nå. Eksamen står 22-24 august, samt 28 august. så her går det unna.

 

Det var veldig usikkert om jeg skulle få komme inn på dette kurset i sommer pga av plassen, så jeg hadde begynt å tenke på at jeg har bedre tid på å komme igjennom fagstoffet. Skal jo ikke begynne praksisen før i oktober og da er det andre hver helg frem til desember. Selv om det hadde vært godt å komme i gang ASAP. En uke før dette intensive kurset satte i gang fikk jeg en mail på at det var dukket opp ledig plass, og var mer enn velkommen. Jeg fikk velge gruppe, og fikk mye god oppfølging og støtte var AFPT for å komme i gang. Haken var at det var noen frister som måtte fullføres for at jeg kunne gå opp til eksamen i slutten av august. OBS. Jeg hadde jo slappet litt av med lesingen, og de ville ha kontroll på at alt av teori var på plass før praksisen satte i gang. Det er jo fundamentet til at man skal gjøre disse 15 dagen vi skulle holde på.

Ikke bare det, jeg hadde en jobb og mye vakter som måtte dekkes, og den siste vakten ble dekket i går delvis, samt økonomien min er jo avhengig av at jeg jobber, hvor skal jeg få erstattet den lønnen. Noen stress faktorer kom opp med en gang. Før skolestart tenkte jeg ikke så mye på det, nå en litt større faktor.

 

Første uken som startet 25 juli var for meg å få inn det teoretisk like raskt som å forstå det i praksis. Det er mye anatomi som ligger til grunn. Alt fra cellen til muskelens funksjon, navnet på latin på ben, ledd og muskler, utspring og fester, samt hvordan det er å trene og jobbe med en muskel etter kundens forutsetninger. Det er mye bak en PT utdannelse. Søndag 31 juli var fristen for at 13 teoretiske prøver skulle gjennomføres. Hvis jeg ikke sto på en måtte jeg vente 24 timer for å kunne ta den på nytt, og fikk ikke gå videre med de andre før den før var gjennomført i kronologisk rekkefølge. Planen var å ta 2-3 hver dag, men med jobb etter en 9-18 lang skoledag var det ikke mer piff i denne damen her.

Fredagen kom, masse inntrykk hadde kommet inn, masse kunnskap på plass, mye mer forståelse, og mange nye vennskap hadde blitt dannet bar det til fristede på hytta ved Larkollen. Mann og katt, masse mat og drikke i bilen, og startet helgen med frisk sjøluft og ro i sinnet. Etter en god natt søvn våknet jeg til en solfylt morgen, 25 varme og kaffen i hånen. Nyter utsikten og en lett bris i håret. Faglitteraturen på solsengen og jeg var motivert til å sette i gang. Denne lørdagen ble 5 tester besvart med snitt på 1-2 feil av 4 mulige gjennomført. Med soling, og god mat i mellom slagene av lesing og diskusjoner. (på godt vis)

 

Søndagen kom, og vi pakket tidlig sammen fordi jeg trodde jeg skulle jobbe. Men pga av en misforståelse var det plutselig en annen som hadde tatt timen min, uten at jeg hadde fått dette inn. Snakk om å være fokus og ikke følge med. SÅ det ble den hardeste styrke økten min på aldri så lenge. Vi hodlt på i over 2 timer, og jeg toppet noen personlige rekorder med å løfte egen vekt i markløft, samt gjøre debut på flere øvelser jeg aldri har trent selv. Tenk hva man kan utføre med ny kunnskap, kjennskap og teknikker. Nok en god grunn for at jeg enda mer vil dette, og jobbe som PT.

 

Søndag kveld kl 22.50 hadde alle prøven 13 av 13 blitt fullført. En overlykkelig Olsen og en lettet kjæreste som hadde sittet ved siden av meg og hjulpet meg med å ikke gi opp. Jeg var overlykkelig og hadde lært så mye på veien. Jeg var nå supergiret til en ny uke på Myrens Sportsenter med den fine gjengen jeg som er med meg på reisen til samme mål om å bli PT.

 

Mandagen kom og jeg våkner opp med murring i hele kroppen. no no no no. Ikke nå. Fingrene er hovne og det iler i tærne. Øynene et tåkete og vi skal ha kondisjon sammen med den andre gruppen som går samtidig. Møtte opp. Det ble en god dag, men med rådgivning fra veilederen fikk jeg bare være med på 2 av 3 kondisjonsteseter. Jeg vil jo legge alt inn, men skjønte alt nå at dette ville bli en tøff uke for kroppen.

Tirsdagen ble enda verre, og måtte bryte etter lunsj fordi jeg så stjerner. Fargen hadde forsvunnet i ansiktet, og energien hadde bare forsvunnet ut av systemet. Smertene var så markante, og kroppen så tung. Jeg fikk observere resten av dagen, og det lærer man jog veldig mye av. Heldig/uheldig hadde jeg en gruppetime på kvelden som var for sen til å få vikar til. Heldigvis var det mange gode travere som var med i time. God energi fra jeg kom inn og jeg kunne verbalt fullføre timen til alles forventning. Mye av PT kunskapen som jeg hadde lært satt nå på tungen lett, og det ble mer trykk i det jeg sa, riktig ord på bevegleser og teknikk. Godt - nå begynner jeg å fatte dette. Lettelse.

 

Onsdag. Lege time. Smerten i kroppen var så enda MER markant at jeg ikke viste hva som var opp og ned på t-skjorten min. Dr. Nils så det med en gang og håndhilst meget forsiktig. Hva har du gjort nå da? Jeg fortalte om skolen og tiden, og mye fysisk aktivitet. "Du har ikke sovet som du er pålagt til å gjøre, 1-2timer per dag?" Nei, og nå har jeg erfart på det groveste den viktigheten det er for meg å sove og hvile hver dag. Fordi jeg har vært med i over 12 timer uten hvilepause har jeg nå klart å pålegge meg en ekstra betennelse i bindervevet, om ikke det er kronisk nok betent fra før av. Hvile, hvile, hvile og nye medisiner må nå inntas fra nå av.

Jeg dro på skolen etter på, og prøvde å komme meg til lunsj, det var så vidt - siden har jeg ligget i sengen, sovet og våknet, kaldsvettet og hatt trykk i kroppen. Jeg er fortsatt i sengen, kom meg ikke opp av den pga smerten, men sitte nå oppreist å skriver, noe som er et meget godt tegn. Matlysten er meget laber når smerten er så stor som den er, men ingen tårer er enda felt og da tenker jeg at dette kommer jeg meg over snart. SÅ fort de store leddene slipper taket for smerte, har medisinen begynt å hjelpe, og da er det bare å bevege seg lett igjen, for å få i gang systemet.

Det er jo ikke den harde treningen som skaper dette, men det psykiske stresset. Det mentale som trigger disse smertene. Jeg har utsatt kroppen min for ekstra belasting enn vanlig, og derav dette. Jeg skal fortelle stort om at det ikke er hverdagsproblematikk. Jeg fikk det da jeg drev med forestillinger, gikk på BI (kun skoleukene og eksamen). Får jeg ikke dette under det intense tiden, kommer det i ettertiden når alt er levert - da tar det lenger tid som regel å komme seg igjen

 

Før jeg begynte på PT studie hadde jeg vært i relativt god form. Været hjelper jo ikke så veldig det heller, men nå bor vi i Norge og da blir det slik som det er.

 

Jeg har jo hørt at dette rammer mange. Planlegging til jul, bursdager, avslutninger og fester man skal bare være gjest i. Samme saken.

Mitt spørsmål er:

Hvor mye energi skal man legge inn i det vi brenner for, og hva blir konsekvensen da og i etterkant?

 

Det skal jeg prøve å teste ut i fremtiden.


For noen mnd siden klarte jeg ikke ha benet høyere enn under kneet, med rett trening og tøying har jeg oppnådd dette! Stolt
 


NB: Tøy og bøy 5 min hver dag i de ledd og muskler som er vonde, så skal du se at etter kort tid så er de lettere til sins. " if you don't use it, you loos it" Er det bevegelse er det alltid håp!

0

Skriv en ny kommentar