Jobb er ikke alt, Olsen.

I dag kommer dagens innlegg fra Espresso House fra Continental. Jeg måtte ut å gå i dag for å kunne tenke og skrive. Har jobbet hjemme med å rydde i boden og alt jeg eier, for å begynne forberedelsen med flytting. Det er en ny epoke bare det. Hvor mange ganger har jeg ikke flyttet siden jeg kom til Oslo by. Nå skal trioen flytte en etg. opp i samme oppgang vi lat bor i- Så det er ikke voldsomt. Men det er en jobb som skal gjøres da. Siden jeg jobber tre lørdager på rad - må jeg bruke fritiden min må sånne ting. Søndagene. Det var så fint ute i dag, og håpet på å komme ut før, men jeg er så treg i meg selv at oppgavene jeg hadde satt meg tok så lang tid. Et resultat av en heftig uke, og ukene før.

 


Hilsen fra EH Continental
 

Søndagen i dag har er den eneste fridagen jeg har hatt denne uken, før morgendagen starter på møllen med 25 løpe glade tilhengere jeg skal trene kl 6:30, og da er vi i siste uken med ekstrem hardkjør. Alt etter egen bok, men som det har kostet meg.

 

Denne uken har dagene gått i hverandre med 12timer som snitt tid. Det kommer alltid opp noe, eller noe som skal fikses. Jeg elsker det jeg gjør, men alle har sett hva som har foregått. Jeg har nektet, men de har sagt til meg at jeg må passe på at jeg ikke går på en smell. Jeg har ikke gått på en smell, og jeg vet fra neste uke at det blir bedre. Det har jeg visst hele tiden. Da har jeg oppnådd det jeg skal, og jeg har forberedt de kommende ukene til å være snillere med meg. Men like vel føler jeg meg ganske BLUE like vel, av mange grunner også.

Siden årsskiftet har jobbet på denne måten, var det bare snakk om tid på hvordan dette skulle gå. Kroppen min har klart det meste, og taklet utordringene på rad og rekke, men når været endrer seg har jeg ikke sjans. Ikke en tanke en gang, og den da med all anstrengelse i kroppen fra før av - tape jeg rått denne uken. Jeg føler jeg er i overgangsalderen, eller at jeg skal får influensa - big time. og et enormt sug på mat og sukker.

Jeg er som regel ganske så "overlempet" med pågangsmot i bloggene mine, men jeg skal innrømme at denne uken har vært tungt. En ting er når leddene hovner opp så mye at jeg ikke klarer å holde kaffekoppen om morgningen, jeg ikke klarer å holde notatene mine skikkelig, eller løfte vektene til kunden på slutten av dagen. Dette var jeg redd for skulle komme til å skje - men smerten er så liten del av dagene mine ellers, kun fatiguen som er der. Så kommer det en uventet twist av elementer jeg ikke forutså eller styre, og skitten kommer igjennom om jeg vil eller ikke.

Når sånne uker kommer er jeg mer følelsesladet enn vanlig. Enten så har ignorert de dårlige øyeblikkene over tid, sånn at alt samler seg til slutten av en periode, eller så er jeg bare mer sår når de ukene kommer. Jeg blir mest lei meg, eller sint fordi frustrasjonen over at kroppen er så enorm. Jeg er så vant med at den er med meg, og jeg har hatt enorm fremgang på øvelser jeg ikke trodde jeg ville klare lengre. Trivselen i jobben, og at dagene er så bra formet. Jeg har taklet lange dager, mer en før, men når det kommer til stykket så er det bare jobb, trening, mat og søvn som går i en evig loop om dagen. Det er ganske trist faktisk, og er ikke så sikker på om jeg er helt enig om at jeg ønsker dette så mye lengere.

 

Jeg merker at jeg mister tiden, og glemmer at det er viktigere ting i livet enn jobb. Merker det er et savn etter det som betyr noe, og det skyver jeg bare mer og mer unna - det er nok nå. Venner og familie, de vet jeg jobber for et mål, flere viktige delmål, og de ønsker ikke å være i veien. Jeg tar det helt for gitt at de er der, men jeg må lære meg å hode kontakten fra min side også, og må begynne å ta meg sammen for å orke alt sammen. Klarer ikke balansere. I helgen har jeg merket veldig på det. Der av begynt å justere de neste ukene mine i praksis, flytte på kunder for å få mer fornuftige dager, slik at jeg får plass til mine kjære i mellom slagene. Det er snakk om å dele et måltid etter jobb, eller en kaffe i lunsjen. Den gode klemmen er så viktig den.

Det å være syk og ha en sykdom som krever sitt, skal jeg ikke klage på den er der, det er en del av meg. Jobben er jeg avhengig av, men det jeg ikke er så flink til er å få en balanse i livet jeg kan leve lykkelig, og der har jeg mye å jobbe med tenker jeg. Det er en av de tingene jeg ikke setter nok tid til å lære, eller gjøre noe med. Så det blir noe å se på nå når jeg skal legge opp det neste kvartalet etter at det store målet er nådd.

Jeg har oppnådd veldig mye, det har kostet meg mye, selv om jeg har gledet meg over det jeg har jobbet for, og har jeg blitt kritisert. Det kar kommer bekymrende ord. Kolleger er redd for meg, for de ønsker meg vel - og det har jeg vel ignorert på et vis siden målet er så nært. Det er så nært. Det er mulig og det er veldig i sikte.

Om få uker har jeg jobbet meg opp til å komme på Nivå 2 som PT- 300t jobbet med faste kunder. Jeg har fått den erfaringen som kreves for å komme dit. Jeg har lovet meg selv at jeg skal ta det litt penere etter det målet er på papiret. Gruppetimer skal også trappes ned, slik at jeg kan gjøre mer av det jeg ønsker. Danse, bruke tid på meg selv og pleie meg selv med trening som er den største grunnen til at jeg er der jeg er og gjør det jeg gjør.



 

To god ting jeg har orket i dag: er at jeg har klart å bake Fastelavnensboller, en av de beste tingen jeg kan gjøre (bake), og jeg har kommet meg ut selv om jeg tvilte veldig på om jeg skulle. Det er to gode følelser.

Neste uke er det dansen som skal komme i fokus igjen, siden jeg måtte hvile pga leddene - så jeg har masse moro å glede meg til.

Til neste søndag, ha en nydelig uke og måtte alt godt skje.

4

Jeg håper du har det fint!

Victoria Larsen: Takk det har jeg, bare tung i kroppen. Takk for at du leser bloggen

Jeg har tenkt å søke på daglig leder stilling hos Espresso House, men trenger en ærlig mening om dette stedet som arbeidsplass! Ville du anbefalt å søke der?

Sara:
En jobb som ikke passet for meg, kan passe for deg.
Men en kafé jobb er en krevende jobb, og du må være villig til å ofre tid og energi den første tiden.
Om du har kronisk sykdom, anbefaler jeg ikke. Det er kjempe gøy i starten, men kroppen takler ikke det presset denne jobben krever på sikt. Management i en jobb krever at du har det i blodet og har erfaring, ellers så er det veldig heftig jobb alene, og dine ansatte kan teste deg heftig. Men livet er til for å testes, og hvis hjertet sier at dette er noe du kan takle - kjør på?? Lykke til

Skriv en ny kommentar