STRESS TIL SMERTE

Da jeg først kjente mine symptomer som tenåring forsto jeg ingenting.

Jeg visste ikke hvorfor jeg hadde smerter i fingre og tær uten grunn, eller hvorfor det bare kom perioder. Denne smerten hadde gjerne en sammenheng med den kvinnelige syklusen, men også når jeg følte på meg at noe ikke stemte. Hva enn det kunne være.

Smerten var en ilende og brennende følelse som starter ved knokene og gikk ut mot fingertuppene, og strålingen fortsatte som en lang stråle utover i rommet. Samme ved trening, men mer stiv her og der uten å ha grunn for det. Dette var først en følelse som kom og gikk, flytte på seg, men så ble den mer og mer plagsom.

Som tenåring led jeg av noe som het «flinkpikesyndrom», det var skolepsykologen på VGS som sa jeg var rammet. Dysleksien var én grunn siden jeg kjempet hele tiden for at enkelte lærer som ikke trodde jeg gjorde lekser, følte at jeg aldri var god nok, eller orket alt i det sosiale siden jeg følte at jeg måtte sitte både før og etter skolen i times vis for komme igjennom. Uavhengig om faget gikk inn eller ikke.

Søvnen ble også påvirket av dette. Skolen har vært min ikke fult så gode venn; mye mobbing fordi jeg ikke ønsket å gå med strømmen. Jeg fikk pepper for å faktisk si hva jeg mente, men det kunne bli misforstått siden jeg ikke klarte å uttrykke meg raskt nok i kommentarene, eller ikke fant de riktig ordene for å komme til poeng der og da. Ser at noe henge igjen i dag også. Fikk godt høre det av den andre gjengen fordi det ble ballett fremfor håndball eller fotball  Ballett var det eneste stedet jeg faktisk var god, fikk uttrykke meg uten å si noe, og eneste arena der jeg ble forstått og fikk skryt for arbeidet jeg la inn. Det ble mange timer i og utenfor studio for å si det sånn.

Det er flere jeg har snakket med i min tid i NRF, og som PT at en gjenganger gjennom livet er Flink-Pike-Syndrom  - det er på en måte en kompensasjon for å overgå sine plage. Kanskje sette på seg en maske for å synliggjøre sine ubehag enn å vise dem. For meg var jeg innerst inne kjempe redd. Redd for hvordan andre ville se på meg når de fikk vite.

En stakkars fugleunge som ikke kan noe, orker noe, eller er forvirret over hele situasjonen. Så jeg overkompenserte; alt jeg var god i spesielt huslige ting, sy klær, og sørge for alle rundt hadde bra, men ikke jeg. Til slutt fikk jeg «overkontroll» av mat og trening som ble en besettelse Tok på meg alt for mange oppgaver her og der og verv for å ikke tenke på mat og var sulten. Glemte ordet nei. Det førte meg permanent i sengen som 18 årring med revmatisme uten å vite hvorfor, var helt nede i kjelleren, jeg gjorde meg selv syk uten å vite hva de neste ti årene skulle bringe.  

Hva er flink-pike-syndrom?

«FPS er verken en diagnose eller et veletablert faglig begrep. Følgelig er det heller ikke gjort så mye forskning på det. Fagfolk gir derfor en til dels sprikende forklaring på hva fenomenet er.

Likevel er det hevet over tvil at flink-pike-syndrom er et reelt problem for en god del personer. Mange som leser om fenomenet, kjenner seg helt eller delvis igjen i kjennetegnene til FPS. De opplever tilstanden som plagsom og vond. FPS kommer i veien for naturlig livsutfoldelse for de som er plaget av det.

Problemet er mest utbredt blant tenåringer og voksne, men vi har sett barn så unge som 10 år være rammet.

 

De mest typiske kjennetegnene til FPS er:

 -Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.

- Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.

- Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.

- Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.

- Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.

- Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre, negative, følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Tilbakeholdenhet med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.

Vanlige følelsesmessige kjennetegn er:

? Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.

? Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager som angstdepresjonutbrenthet og arbeidsnarkomani.

Er det bare kvinner som rammes?

På grunn av navnet, kan man få inntrykk av at flink pike-syndrom er noe bare kvinner kan bli rammet av. Men begrepet er misvisende. Alle de nevnte kjennetegnene, kan forekomme også hos gutter og menn. Det er mulig at flere kvinner enn menn blir rammet, men det er ingenting særegent kvinnelig med symptomene i seg selv.

Hva er årsaken til flink-pike-syndrom?

Det korte svaret er at FPS er et velment, men mislykket forsøk på å håndtere følelser i relasjon til andre mennesker.

På grunn av foreldrenes oppdragelsesstil i barndommen eller opplevelser senere i livet, har den som er rammet av FPS lært å frykte egne følelser. Spesielt gjelder dette følelser som sinne, tristhet og skuffelse. Slike personer blir fylt med stress og uro av å kjenne på disse følelsene, forsøker å rømme fra dem, og ender deretter opp med selvkritiske tanker og dårlig samvittighet.

For eksempel kan redselen for å ha tristhet eller skuffelse i kroppen, drive en person med FPS til å jobbe ekstremt hardt for å lykkes. På denne måten forsøker de å hindre vonde følelser fra å melde seg.

Et annet typisk eksempel er redsel for å komme i uenighet eller konflikt med andre, og kjenne på irritasjon og sinne. Samtidig er de svært redde for at andre skal bli sinte på dem, eller å mislike dem. For å unngå dette, kan slike personer derfor bli overdreven opptatt av å være pliktoppfyllende og imøtekomme andres forventninger. De forsøker å oppnå andres anerkjennelse og aksept for å føle seg trygge.

Personer med flink pike-syndrom forsøker altså å unngå vonde følelser, men på lengre sikt ender de opp med å få det enda verre. Tilstanden går dermed i en ond sirkel.

Hvordan vet jeg at jeg er rammet?

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av FPS ovenfor, og plagene har vart i over lengre periode (for eksempel 6 måneder eller mer), kan det være tegn på at du er rammet.

Det viktigste er imidlertid ikke navnet på tilstanden, men hvordan du innerst inne har det. Dersom du er plaget med konstant dårlig samvittighet, uro, bekymring, er overdreven redd for å mislykkes eller ikke være flink nok, har du god grunn til å ta det på alvor. Hvis du er usikker på hvorfor du har det vanskelig, er det ingenting i veien med å ta en samtale med en psykolog for å få en klarering.

Kilde: www. http://helplink.no/flink-pike-syndrom/

Det å strebe etter å bli forstått er ikke lett med ett «humpete» utgangspunkt, og samtidig kjenne at kroppen for hvert år man blir eldre kjemper for å nøytralisere seg, og ikke finner roen.  (referer til sykdom som er under utvikling)

Det ble en stor trøst, en drøm og fremtid, en fremtid jeg måtte snu ryggen til.

Når dansen ble det eneste i livet, en drøm og en mulig fremtid  - en fremtid jeg måtte ufrivillig snu ryggen til. Kroppen kollapset så nær målet. Det ble en nok en sorg som satt seg godt i ryggraden. En sorg som var like stor som å miste noen nær. En sorg som at verden falt under seg, og en drøm som aldri skulle kunne bli erstattet. Som unge, mange timer i årevis brukt på noe som ikke vil eksistere, med null styrke i karakterkortet; en kunstner på gulvet plutselig skulle starte på nytt.

Hive seg etter hva da?

Når jeg reflektere over dette i dag, ser jeg hvordan dette har påvirket livet på godt og vondt. På godt så vet jeg at ingenting kommer gratis. Går det ikke min vei, må jeg finne en annen løsning eller vei for at det skal bli som jeg vil, i mål SKAL jeg. Være sta, kreativ og målrettet hjelper veldig, men ikke alltid like lette når man føler at det er for mye vann over hodet.

Det andre i mitt tilfelle som trigger meg er indre uro. Mennesker som ikke vil forstå andre. Enten at de har skapt et bilde av forventning på hvordan noe skal være, som overhode ikke stemmer med virkeligheten, og påføre sine forventninger over til det umulige. Dette skaper for min del ekstrem påkjenning, som går ut mot stress og smerte i de små ledd. Og den sitter så godt fast denne smerten.

Samme påkjenning får jeg når noen vil hevde seg i sin sak, skaper en mental uro utover gruppen ved å trekke andre ned for egen vinning, og komme seg opp i lyset. Siden jeg er en «som alltid sier imot», er jeg som regel den som får den verbale påkjenningen av andre for mine meninger. Beskyldt for å gjøre noe jeg ikke har gjort, verbal og psykisk trakassering på personlig, eller i sosiale medier, rett og slett tråkket på, er den verste. Samme konsekvens med stress og smerte.

Den siste er relasjon med de som utgir seg for å være noen andre enn de er, leker med fakta for å komme seg nær, ta tak i det de ønsker med å leke med andres følelser, og stikker av når de er fornøyde. Uærlige mennesker som spiller et skuespill for å få det de vil ha. i alle sammenhenger. ledere kolleger, venn kjæreste. Synd at voksne mennesker har for lite å gjøre. Vi er avhengig å ha mennesker rundt oss. «Kjærlighet» på sin måte for støtte, anerkjennelse, tilbakemelding om at du er god nok, og akseptert for den du er.  Når dette går i grus fordi det mennesket du har latt komme nær, utgir seg for noe annet, den er vond, tillit svekkes ikke bare mot personen selv, men mot deg selv. Kanskje mennesker som en kan relaterer til dette vedkommende. Dette har jeg kjent på noen ganger, også sett nære venner vært bort i også. DET ER VONDT, og smerten er følsom stress.

Dette er bare noen få eksempler av egne erfaringer som jeg har anerkjent samme type uro i kroppen. Jeg blir akutt stresset, blir urolig og sår, tyr til tårer så til sinne, og så kommer smerten som tar sin gode tid før den slipper opp. Slipper den, kan jeg puste ut for nå.

Jeg puster nå.

 

0

Skriv en ny kommentar