Opp med hodet

Dag 1 av 17

Oj oj oj - skjer det ting for denne snuppen i rykende fart!

De neste 17 dagene skjer det ganske mange ting som vil gi meg svar på min fremtid: Større jobbmuligheter hos min deltids-arbeidsgiver, studie som endelig kan føre meg av sted, og dit jeg sikter hen, økonomi, NAV sine hensikter, har lært hvordan jeg skal fordele min energi, og ikke minst forberedelsen til jeg skal få svar på hvorfor jeg sover så mye.


Opp med hode
 

Hver dag nå vil jeg ha en liten dagbok på dagene frem til jeg legges inn på sykhuset 16 mars. Det er kanskje ikke være så veldig spennede - hver dag, men jeg vil på denne tiden bli mer bevist på meg selv også, og mine vaner. Dagboken som jeg skal føre vil være et forarbeid til selve undersøkelsen. Siden alt faller på de første to ukene i mars, må jeg jo nå lage en liten sport ut av dette. (klokkestart onsdag 2.mars.)

SatsElixia Rignespark, Oslo
 

JOBBMULIGHETER - På fredag var det gruppeintervju for to stillinger som salg- og service medarbeider på Elixia Ringnses Park. Jeg aner ikke hvordan dette vil gå, men har skjønt at det er mange "goinger" på min varme arbeidsplass som heier på meg. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg ser at min plass i arbeidslivet endelig har begynt  å forme seg. Jeg merker at jeg har større ønske å være mer der, bidra mer enn bare å gr.timene mine, og jobbe der fordi den indre motivasjonen tilser det. Når hadde jeg denne følelsen sist - det er lengesiden.

Det har kommet flere forslag og ideer på bordet som kan være interesant å sette samme for meg og min utvikling, men vi skal løse det sakte, men sikkert. Jeg må fortjene denne plassen om det er det lederen min ønsker.. Hadde også utvilklingssamtale i dag, den var veldig hyggelig og god, og hvert fall når de starter å sende ut en slik annmerkning som dette på morgentimene:


 

FORDELING AV ENERGI - Selv om jeg har vært i god form, og i god tone de siste ukene, så har jeg ikke hatt den fremgangen jeg kanskje hadde ønsket med trening. Jeg har heller ikke hatt gode sove vaner, sovet mye mer enn jeg burde. Vondt for å komme i gang, mye vondt i hodet, og bare klart en ting per dag.  Jeg var jo i så godt lag med hverdagsrutinene mine, og putte den ene foten forran den ander. Drikke morgentonic, og gå morgentur før frokost. Det stoppet opp. Dette måtte jeg jo gjøre noe med ASAP, og satte i gang. Dagen startet med tur,  og så hadde jeg PT time med en av mine kjære kolleger på Elixia. Det er godt å bli hørt og bli tatt seriøst. En som kan si hva jeg har behov for, og hvordan vi kan løse det. TAKK.

Jeg har nå skjønt dette:

- Jeg må lære å kjenne etter når nok er nok av trening, må ikke ta i mer enn nødvendig.

- Jeg må ha tremingsprogram som trener hele kroppen på en økt. innen en bestemt tid. Når den er over, da skal jeg ikke pushe.

- Jeg har fått innføring på hvordan teknikken skal være, hva jeg skal tenke på og hvordan jeg skal få fremgang.

- Jeg kommer til å skrive mer detaljert treningsdagbok  - en ting er vekter, rep og hva, men også hvordan musklene føler seg og hvordan jeg har det opp i dette.

Hvis jeg skulle ha en mer full uke, dårlig periode ol - så kan jeg slippe på tenke på å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent hele kroppen på grunn av Mr.Sjøgrens. Når jeg har mistet muligheten til å jobbe, så har tankene blitt dratt over til unødvendige tanker. Men når har plutselig hele kroppen fått det den trenger av styrke trening på en sveiv, ferdig.  Dette er en veldig god øvelse for seg selv for min psyke rundt det med trening. Dette er en skikkelig AHA - opplevese. Dette skal gi meg mulighet til å ikke kolapse på kvelde,(søvn tåke), etter dages aktiviteter med trening på toppen, eller ødelegge dagen min i morgen Jeg skal kunne komme meg rasker, og takle en hverdag tilbake på på jobb, og skal kunne ha mer overskudd til å takle hvert jern i har i ilden. Energien skal ikke bare brukes på trening, men på alt jeg har lyst å bruke den på - også pleie syndromet.

 

Tusen takk PT Sindre Remman for en artig tid i dag.

Jeg må av hele mitt hjerte anbefale alle å prøve PT - ved oppstart av medlemskap på treningssentere så får man stort sett 2 timer ved innmelding - bruk dem for alt det er verdt. Jeg tror på dette, og jeg fikk en god følese i dag altså.

 

NAV OG ØKONOMI - Jeg vet at det ikke er bare bare å være en del av NAV. Uannsett hva årsaken er. Det er sege dager, og er det papairer som mangler, eller at det er forsinkelser, så sitter man i saksa. Jeg har bare hørt om det, men tidlig i februar fikk jeg selv kjenne det. Den svei, og takk gud for at jeg hadde sparepenger. Men det var ikke dette jeg hadde lyst til å bruke disse pengene på. Men sånn er det. I dag klarte jeg å snu på det jeg hadde, og plikter er oppfylt. Det blir ingen luxus dager på denne frøkna med det førtse. Verken sosialt eller i matfronten. Må tenke super smart nå de neste mnd - men jeg er jo en positiv sjel, og må jo bare tro at dette vil gå bra. Det fine er at jeg har møte med min saksbehamdler på onsdag, får nok svar på mye da, og vi får håpe at hun er av den gode sorten (...)

 

Så dette er dag 1 av 17 kort og godt!

 

Fakta prosess

Jeg har vært i en sovemodus de siste par ukene. Selv om gløden om at livet går videre er der hele tiden, så er det mye som fortastt må synke inn.

Det er flere fremskritt og forståelser som har kommet opp på kort tid,og jeg merker at det suger all energien ut av meg. jeg tenker veldig mye. Det er nyttig informasjon og det vil være med på å hjelpe meg med min fremtid sammen med Mr. Sjøgrens, samt min fremtid som lykkelig bruker av Sjøgrens Syndrom. Det er viktig å se på de muligheten har fått tildelt i dag og fremover  -ikke bare la det gå sin gang og tro at det fikser seg. Det fikser seg, men jeg er ikke sikker på at jeg vil akseptere noen løsning før jeg vet alle mulighetene mine. Skal ikke godta førtse og beste, alt skal sees på, fordøyelses og aksepteres på riktig vis. Da kan jeg godta det. Dette gjelder alle mulige undersøkleser som finnes. Jeg skal ikke gi opp før alt er prøvd.


Dvale

8 ukers merket har blitt nådd, møte med EH var ikke det jeg hadde håpet på. Jeg trodde at et slik møte skulle føre noe godt med seg, men følte at alle mine forslag var utelukket siden de alt hadde alt bestemt seg. Jeg viste på det tidspunktet at jeg ikke ville være tilbake på jobb før i april tidligts en gang, men de mente jeg burde være sykmeldt til jeg fant en annen jobb. Meget pen måte å se at vi vil ikke ha en sånn som deg her. Selv om arbeidsgiver nå har bare vært hyggelig, så kjente jeg denne gangen at nok var nok. Barista eller selger på høyt nivå er ikke det jeg skal gjøre lengre. Sånn er det bare, så håper at det jeg er i gang med nå - plan B - vil gangne meg.

 

Legen og fysion min var ikke særlig impornert av en slik tilbakemelding. De begge var enig at jeg ikke var klar til å gå tilbake til en slik jobb, og vi må begynne å se på alternativet for fremtiden. Dette er tredje året på rad jeg er sykmeldt over lengere tid på vinterhalvåret. Kulden og mørket tapper meg for energi, og livskavlitet. Det er så lite som skal til for at jeg for infeksjoner. Jeg ble sykmeldt ut mars. Jeg vil gå inn i 4 mnd med sykmelding  - og jeg flyr på veggen. Det var ikke dette jeg hadde sett for meg. Men hun kom på en smart tanke. Det finnes 50% trygdeordninger. Men hva om vi kunne delt den på året, og ikke per mnd. Hvis dette kunne vært en mulighet og NAV kunne gjøre noe her - hadde jeg vært en meget lykkelig ansatt. Har ikke hørt at dette har vært tilfelle før, men problemer er til å løses, og dette ville fått min livskvalitet til å blomster igjen - en bjørn som går i dvale og våkner når solen stiger frem.

 

NAV - de skal møtes 2 mars. EH sendte jo selvfølgelig brevet om at de ikke kunne tilrettelegge for meg. Det er vel litt tullete, og det verste et NAV kontor kan høre. Spesielt når en ansatt er villig til å jobbe. Nå skal det sier at jeg har en høy utdannelse, og er på gang til at den skal bli fullført en gang for alle. Det ser jeg frem til, og håper at noen er villig til å bruke meg for kunnskapen, og erfaringen jeg har fått - på godt og vondt.

Jeg har heldigvis veldig god realsjon med min arbeidsgiver nr 2. Her er det mye og hente, jeg vil bruke mer tid der  - det er gode vibber, utviklingspotensiale, mulilgheten til å klatre, og ønske om å få bli der er gjensideig. Må jo ikke glemme de flotte menneskene som er der. Alle med forskjellig bakgrunn, erfaring og ønsker med eget fremdrift. Legen mente dette var en god ide, så da får vi se om NAV mener det samme (...)Plan B

Fysisk sterkere av pilates.

Så final - endelig.... i går kom det etterlengtete brevet fra Soveklinikken på Ullevål sykehus. Jeg skal legges inn for undersøkelse for sovefortyrrelser 16-17 mars. Dette er noe jeg har ventet på siden desember. Nå er vi i gnag. 2. mars skal jeg starte med en klokke som skal registrere alt jeg gjør i 14 dager - så får vi se hva som kommer ut av dette. Det som jeg kan sikkert si sikkert etter en samtale med Prof. Thomas Mandl, som har skrevet heftene til Sjøgren, sa ta mine sovefortyrrelse og kolaps ikke hadde noe med Sjøgrens. Det er to forskjellige tilfeller. Det er godt å vite, da er det fakta at det er noe annet - og vi er endelig på saken.

 

Det å ikke klare så mye av gange selv om det er lette ting som å lese fag, trene og være sosia. Det erl mer enn nok for nå. Det koster mye, uansett hvor høy interessen er der; er det kroppen som bestemmer. Dette er ikke lett å filtrere disse følesene av frustrasjon gjennom systemet. Ikke for meg nå, og det er som om jeg må akseptere det som skjer for hver periode jeg skal inn i. Men de gode tingene er også en prosess å ta inn, det er som en boble sprekker. Lykke, endlig er det min tur i køen. Det skal også tas inn.  

Når man gløder fra innsiden!

Denne uken har vært noe spesiell - de fleste jeg har kjenner og har møtt har sagt at jeg gløder.

 
Middag date med jobben Elixia Ringes forrige helg.

 

Men hvor kommer det fra? Jeg skal innrømme at jeg går rundt å smiler fra øre til øre, og jeg klarer ikke å ta fatt i meg selv.

Jeg er trøtt som en dupp 24/7 og sover kanskje litt for meget, får ikke satt i gang det jeg har tenkt, og dagens rutiner som jeg skrøt så velig av har bare gått i vasken - men der har jeg også gitt faen. OBS. Men det er greit det også er det ikke. Legen sa til meg da jeg fikk ny sykmelding at jeg skulle pakke meg inn, ha beina på bordet og gjøre nøyaktig det som gjør meg happy uten å tenke på å få dårlig samvittighet. Endelig etter 8 uker har den magiske uken kommet der jeg faktisk klarer å gjøre nettopp dette.

 

Jeg er ikke usikker på noe, bruker svært lite tid på unødvendig ting, og heller gir meg etter til det lystene tilsier at jeg skal gjøre. hvor herlig er ikke det. Det å kunne gi helt faen på hva ander sier, syens og tenker når jeg sier jeg er sykmeldt - går på skolen, vurderer en ny karriere og driver eget selskap. Det som er en sensasjon er at jeg ikke er sent ute lengere. Selv om søvnene tar over mye av funksjonene mine, klarer jeg å være føre var - og roe ned helt. Null stress - hva har skjedd. En ny opplevelse er oppdaget i hverdagen. Ikke stjele unødig tid. Kanskje det er at jeg har fått ro på andre synspunkter, og stressnivået på usikkerhet er kanskje det som gjør at jeg er happy om dagen? hva vet jeg?


Så happy at jeg kommer meg ur om morgningen kl 7 og går tur. 

 

Dette nye året måtte igjennom en herlig og skremmende tanke prosess: Hva i helvete skal jeg gjøre nå med livet? Mr. Sjøgrens er mer synlig enn noen gang med at jeg er i dvale store deler av dagen, og når jeg er ute av hiet - tar jeg av. Ikke helt ok, men det er dessverre slik jeg fungerer, og da er det min oppgave og finne en jobb som kan gå hånd i hånd med det....... Det tror jeg at jeg har - men da må det jobbes her.

 

i forrige uke var jeg på møte med en av mine arbeidsgivere. Jeg hadde et lite håp om at det ville finnes en plass til meg for å komme tilbake - men rådet var å være sykmeldt til jeg fant noe annet å gjøre som passet meg bedre en å være en Barista. Det har de nok helt rett i.  Jeg er ingen barista - jeg er ingen butikk eller kafe medarbeider. Direkte Retailer er jeg heller ikke. Etter nå åtte og et halvt år skal nå si det høyt og en gang for alle: " Jeg er ferdig som retailer" Det passer ikke bra for meg og min kropp, det sliter meg ut, det stjeler all energi og det får meg sykmeldt på rappen, Never more.

 

Men når man innrømmer dette må man ha en nødplan. Nøyaktig 15 min etter jeg gikk ut av møte med de som ville få meg bort fra deres system, sendte jeg en mail til min andre arbeidsgiver. En gylden mulighet har kommet opp i gaten til frøken Olsen som kan ha en bedre funksjon for kropp og helse, og hvis jeg kan få en plass hos arbeidsgiver nr 2 så er det egentlig ikke noe tenke så mye på - må bare gjøre Research. og det skal jeg investere tid i.

 

Jeg ble for en liten stund siden kontaktet av noen som ønsket at jeg skulle ta PT utdannelse. Tanken har slått meg mange ganger, men siden jeg trodde at det ville bli vanskelig på engen hånd har jeg ikke tørt. Var jo innom nettbasert PT som et testprosjekt, men ga det ikke god nok tid til å holde på det. Men med muligheten til å bli utdannet - og ta det videre, og nå et sted å være for å jobbe som PT er jo saken veldig andreledes.

 

Ny plan er leget, og jeg elsker den. Tenker jeg på denne planen frem til sommeren, samtidig som jeg jobber meg oppover med kropp og helse vil dette gå veldig bra.

 - Går sagte, men sikkert ut av EH - flere timer på Elixia og flere oppdrag som stylist.

 - Jobber med å bli ferdig med master grad dette året, eksamen i mai

 - Etter eksamen starte PT utdannelse ila sommeren og jobbe meg oppover til skolestart på siste året er i gang.

 - Høst 2016 starter Master 3 av 3 år, jobber så mye jeg kan på Elixia med ny utdannelse og resten som stylist.

Det kommer til å kreve mye av meg, men setter jeg i gang med noe, så skal jeg få det til og det beste er at det vil foregå på den tiden av året der det er godt å varmt i luften - da er jo jeg i mitt ESS.

Kanskje denne planene her gjør meg lykkelig og får meg lykkelig?

 

Jeg har de siste 5 ukene vært veldig lojal til min trening. Er det noe jeg virkelig prioriterer er så er der jo akkurat det. Det har resultert i at jeg har klart å komme meg dit jeg var før jeg fikk knekken i høst. Fra å lagt på meg, har jeg å gjøre om den vekten til muskler og like vel tatt av 5-7 cm på mage, rumpe lår.

 





Vidunder drikken!

 

En av hemmelighetene er at jeg har vært nøye med kosten også, og drukket en tonic som har virkelig renset opp hele systemet. Så enkelt som en spiseskje  epleddikcider, en teskje honning i en kopp med kokende vann. 30 min før frokost og middag. Dette tar knekken på alle leddsmerter, hodepine, fordøyelses problemer, energi nivået, sukkersuget og ikke bare det - dette skal hjelpe mot blodtrykket, vektredusering og forkjølelses symptomer. Altså en kopp med normale ting hjelper med så mye. Jeg har gjort dette i 2 uker nå - og kan skrive under på at dette fungerer perfekt. Er det derfor jeg er happy hver dag? At jeg har funnet min rute til å at kroppen fungerer så godt fra innsiden.

 
kl 12 midt i uken

 

Det eneste denne koppen ikke fungerer på et FATIGUE. Så her må bare soving til og friminutt til - men det går vel greit det også.



Han lille her svikter jo aldri i sove dagene, og får dagene hjemme til å gå fort!!

 

Jeg tror det er mange faktorer som får meg til å smile, men jeg har nå den siste tatt meg i at jeg smiler bare fordi det er det jeg føler for, folk smiler tilbake - da er da jeg fatter hva jeg driver med. Har jeg akseptert min egen situasjon - tatt tak i den og endelig er fornøyd med det valget?

 

Jeg tror det.