DEL 2: Artikkel fra Bladet Hjemmet - Tema Helse

Hei,

I denne delen kommer fakta innslagene som var med i artikkelen. Dette tror jeg er veldig vesnetig for mange med Sjøgrens Syndrom. Del den også med leger og andre i ditt helseteam om du mener de burde ha mer kunnskap om hva som skjer inne i din kropp

 


 

 

Professor i oralkirurgi og oralmedisin medisin, Janicke Liaaen Jensen:



Det er bare objektive, medisinske prøver som til syvende og sist viser om man har Sjögrens syndrom eller ikke, sier Janicke Liaaen Jensen, professor i oral kirurgi og oral medisin ved Det odontologiske fakultetet i Oslo. 

Spesifikke prøver avgjør

Typiske funn er lav spytt- og tåreproduksjon. Det var nok til at mange fikk diagnosen tidligere. Det er viktige kjennetegn, men langt fra tilstrekkelig til å påvise sykdommen, understreker professoren.

- Munntørrhet kan for eksempel skyldes uregulert diabetes, angst, depresjon, strålebehandling i spyttkjertlene og ikke minst medisinbruk. Det finnes ca. 400 medisiner som kan gi munntørrhet., enten hver for seg eller i kombinasjon med andre. På samme måte kan tørre øyne og dårlig tåresekresjon kan ha flere årsaker. En spesiell tåretest (Schirmers test), blodprøve som avslører auto- antistoffer som angriper eget vev, samt biopsi av spyttkjertlene, vil bidra til å avgjøre om man har Sjögrens syndrom.

Vanlige blodprøver derimot, er ikke tilstrekkelige, da både blodprosent og CRP (prøver som måler betennelsesnivået i kroppen), kan være helt normale hos Sjögrens pasienter, sier Liaaen Jensen.

Men i tillegg kommer selvsagt den personlige opplevelsen av tørr munn og øyne, slapphet, slitenhet og smerter.


 


Kronglete vei til diagnose

Ofte kan veien mot diagnose bli både lang og kronglete. Pasienten kan bli sendt fra fastlegen til øyenlegen og revmatolog og deretter oral kirurg før man får stilt riktig diagnose. Tannleger er altfor sjeldent involvert.Det er for eksempel vanlig å forveksle sekundær Sjögrens med andre revmatiske lidelser. Men man regner med at en fjerdedel av de som lider av sykdommen også har leddgikt (revmatoid artritt). Men man kan også ha smerter i muskler og ledd med primært Sjögrens syndrom, sier hun.

Før kunne det i snitt gå 10 år, nå går det ca. fire år, men målet er at det bare skal gå 2 ½ år fra man oppdager at noe er i veien til diagnosen er stilt, sier Liaaen Jensen.

- Mange kan ha anlegg for sykdommen men uten at den bryter ut. En virusinfeksjon kan utløse latent Sjögrens. Eller kanskje en utviklingsforstyrrelse i kjertelvevet. Eller kanskje en utviklingsforstyrrelse i selve kjertelvevet.  Selv om man i dag ikke har funnet noen kur som kan gjøre pasienter med Sjögrens sykdom friske, forskes det på sprengøgrens sykdom friske, det på spreng,  og kanskje kan den være like om hjørnet, sier Janicke Liaaen  Jensen.

 


#Professor Janicke Liaan Jensen


Den plagsomme munntørrheten

Munntørrhet er et større handikapp enn mange kanskje er klar over. Har man intet eller lite spytt i munnen, det vanskelig å spise og fordøye maten. Det kan gå utover det sosiale samværet, samtidig som man får dårligere munnhelse med sår og soppinfeksjoner, hvitt belegg og metallsmak i munnen. Det kan igjen føre til depresjon og isolasjon hos mange. Det kan det være en idé at pasienten går ned på/kutter ut eventuelle medisiner som gir munntørrhet. Men før det skjer, er det veldig viktig at tannlege og fastlege snakker sammen, sier Janicke Liaaen Jensen.


For å få diagnosen Sjøgrens Syndrom må du oppfylle fire av seks kriterier:

 

1) Tørre øyne

2) Tørr munn

3) Nedsatt tåreproduksjon som kan påvises ved test (Schirmers test)

4) Nedsatt spyttsekresjon

5) Vevsprøve fra spyttkjertel som viser karakteristiske forandringer.

6) Spesielle auto - antistoffer som angriper kroppens eget vev og som kan påvises på blodprøve.

 

Reseptfri behandling som lindrer symptomene


Tørre øyne: Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske. Øyendråper og kunstig tårevæske kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

Munntørrhet: Lindres ved inntak av væske, kunstig spytt og/eller geleer. Sukkerfri tyggegummi og pastiller kan til en viss grad bidra til økt spyttsekresjon. Fluortyggegummi, fluortabletter og/ eller munnvann med fluor brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Når du har tørr munn, er det ekstra viktig å gå til tannlegen regelmessig og ofte. Også fordi tørr munnhule gir økt fare for hull i tennene.

Tørr hud: Daglig bruk av fuktighetskremer, gjerne kjøpt på apoteket

Tørr skjede: Glidemiddel eller stikkpiller

Treg mage: Milde avføringsmidler

 

Reseptbelagt behandling: Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter, i alvorlige tilfeller antimalariamidler.

Kilde: Janicke Liaaen Jensen,  nhi.no, revmatiker.no


 

 

Tusen takk for at dere leser bloggen, og denne artikkelen om livet med Sjøgrens. Hele denne artikkelen vil også komme på nettsiden klikk.no om ikke så leng slik at flere får tilgang til den!

Ha en nydelig påske!

 

Hilsen Sue!

DEL 1: Artikkel fra Bladet Hjemmet - Tema Helse

Endelig kan jeg legge ut denne artikkelen!

Jeg måtte dele den i to deler for å få plass til tekst og bilder, selve artikkelen er her, og faktadelen som følger med kommer senere.

 

For en stund tilbake - omkring desember 2014, ringte min leder fra Oslo Sjøgrens gr. og lurte på om jeg kunne tenke meg å bli intervjuet. Jeg måtte tenke på det, men så fikk jeg vite at det skulle være mye mer tilføyet enn bare innlegget om min historie, det skulle mye fakta fra forskere inn også. Da var jeg ikke i tvil - mitt største ønske er at så mange som mulig skal vite om dette, slik at vi kan hjelpe flere. Spsielt de unge som ikke har fått påvist diagnosen. Og ikke minst at NAV og helsesytsem kan endre syn på unge kronikere- at vi kan bane vei for alle som er midt i mellom barken og veden med SLE problematikk.

Når det kom til saken, så var jeg egentlig for ung og ikke helt egnet for leserne til Hjemmet, men de likte historien om kampen med Mr. S, og hva det har gjort med meg som menneske i dag. Min mor har Artrose, som hun har hatt så leng jeg kan huske. Både hun og familien min har vært en enorm støtte, og i artikkelen kommer det også frem at det nå er påvist muligehet av arvelige  sammehenger i forskjelige revmatiske sykdommer; at sannsynligheten for at jeg har Sjøgrens kan stamme fra slektsledd bakover i arverekken.

Så da ble det en story:


Disse to var med på å få dette til å bli en veldig fin artikkel!

Tusen takk til tøffe, omsorgsfulle mamma! !



Min mamma og meg i barndomshjemmet - Tusen takk mamman min <3

 

Susann Olsen (29) var voksen da hun fikk vite at hun led av Sjögrens syndrom. Gjennom hele oppveksten hadde hun fått oppmuntring og støtte fra mamma Grethe som selv har en beslektet diagnose.

Susann Olsen (17) er på hyttetur.  Hun ligger i øverste køye. Mamma Grethe Olsen hører bare et dunk og finner datteren som har karet seg over på sofaen i stua ? og som nå ikke greier rikke seg av flekken på grunn av sterke smerter.       Hytteturen var over for vårt vedkommende. Samme dag pakket vi sammen og dro hjem, forteller Susann i dag.

Ingen skulle tro at Susann Olsen lider av en revmatisk sykdom. Så er hun heller ingen typisk «Sjögrens pasient». Som regel er det middelaldrende kvinner over som får sykdommen som har ligget latent, og sjeldnere barn.

Mamma Grethe Olsen hadde knapt hørt om Sjögrens syndrom ? og ante ikke hva som feilte datteren. Nå var hun engstelig.

  - Som hjelpepleier hadde jeg jobbet med alvorlig syke mennesker i mange år. Jeg skjønte øyeblikkelig at disse symptomene ikke var til å spøke med, sier hun.

 

Mange uklare symptomer

Susann hadde vært syk, med mange vondter og mye utmattelse gjennom hele barndommen. Når det var forkjølelse, omgangssyke eller influensa, hadde hun alltid sterkere symptomer enn alle andre, med pustevansker, tørre slimhinner, sår i munn, munnviker og nese, tørr hud, slapphet og hodepine. Det var heller ikke første gangen hun «lå rett ut».

Men denne gangen var det annerledes, forteller Grethe som tenkte på alt fra leddgikt til svulst og hjerneblødning.

Samtidig kunne Susanns symptomer tolkes på veldig mange måter. Samlet var de irriterende nok, men hver for seg ikke spesielt dramatiske.


Legen bagatelliserte

Susann er født med skjevstilling i føtter og hofte. Da de etterhvert ble rettet opp gjennom fysioterapi, så mamma Grethe at datteren hadde anlegg for dans. Da hun var fire år gammel fikk hun henne inn på ballettskolen på Ski. Siden ble det trening og atter trening gjennom hele barndommen.

 


- Jeg elsket å danse. Jeg var mer på trening enn jeg var på skolen, forteller Susann som utviklet seg til å bli en viljesterk, ambisiøs og ekstremt pliktoppfyllende tenåring. Hun trente ballett opp til 30 timer i uka, var livredd for å legge på seg og ville gjøre det bra på flest mulig arenaer.

- Og i tillegg til «alt annet» har jeg også dysleksi, sier 29 ? åringen med et oppgitt smil.

 - Siden jeg ikke hadde noe talent for teoretiske fag, ble dansen desto viktigere.

- Dansen er jo pusterommet ditt, supplerer mamma. ? Når du danser lever du, da er du på ditt mest lykkelige.

 

Men samtidig er ballett en tøff sport. I kjølvannet av all treningen, kroppsfikseringen og perfeksjonismen, fulgte lengre og kortere perioder med utbrenthet og smerter.

Formen min kunne gå opp og ned som en jo jo, sier 29- åringen i dag.

Legen ga Susann resept på Paralgin Forte og rådet henne til å ta det mer med ro. Senere skulle fagfolk avspise Susann med at hun var «altfor flink pike».

- Jeg fikk nærmest bestemme dosen selv. I perioder gikk det i vann, yoghurt og smertestillende. Innimellom forlangte mamma at jeg kom hjem så hun fikk fore meg opp på hjemmelagede middager og gode samtaler. Hun har vært en fantastisk støtte opp gjennom årene, sier Susann og sender moren et varmt blikk.

 




Tøff omsorg

Mamma Grethes omsorgsevne har favnet langt ut over egen familie. Som tillitsvalgt på Akershus Universitetssykehus gjennom mange år har hun måttet trøste og hjelpe mennesker i krise mer enn en gang.

- Det har nok gjort at jeg har fortrengt mine egne problemer. Den holdningen har smittet over på mine nærmeste, sier hun.

Samtidig som jeg har støttet og oppmuntret Susann så godt jeg har kunnet, har jeg også vært tøff. Jeg syntes nok det ble vel mye sutring og klaging, minnes mamma.

Det tok også mange år før Grethe tok sin egen sykdom innover seg. I mange år hadde hun slitt med verkende, hovne hender. Når smerten var på sitt verste, var det som å ha tannverk i fingrene. Men hun jobbet på og brydde seg ikke videre om det, forteller hun. Først i godt voksen alder fikk hun diagnosen revmatoid artritt, revmatisme i fingerleddene.




Revmatisme i flere slekstledd

- For noen år siden så jeg et gammelt bilde hvor jeg satt på fanget til mormor.  «Men du har jo akkurat de samme, skjeve hendene som Mommo», sa jeg.

Revmatiske lidelser ser ut til å gå i arv i vår familie, sier Susann som i tillegg hadde en oldefar på farssiden som var sengeliggende i årevis på grunn av leddgikt. Men for 60 - 70 år siden måtte sykdommen bare gå sin smertefulle gang.

I dag vet man at mange leddgiktpasientene lider også av Sjøgrens sykdom. Da Grethe Olsen testet seg for sykdommen, var prøvene hennes heldigvis negative.

Men jeg tror neppe min mor noen gang ble utredet for for Sjøgren` s, sier Grethe Olsen tankefullt.



Først da Susan Carine ble sendt til revmatologisk undersøkelse og fikk tatt de obligatoriske prøvene av tårevæske, spyttkjertler og blod (se ramme) fikk hun vite at hun hadde primært Sjögrens syndrom. Da var hun 24 år.

Det var en stor sorg, men samtidig også en lettelse å få en håndfast diagnose, Det betyr blant annet at hun kan legge realistiske planer for fremtiden, sier hun.

«En kropp er til for å brukes»


Susann sitter i dag i styret for Sjögrens gruppen i Oslo. Målet er å gjøre Sjöøgrens sykdom så kjent som mulig, ikke bare for folk flest men også for fastleger som stadig må forholde seg til pasienter med diffuse symptomer. I tillegg fører hun blogg.

- Når jeg hjelper andre, blir det lettere å akseptere sykdommen, sier hun.




En gang i året må Susan Carine måle spyttsekresjonen. Prøvene forteller hvor aktiv sykdommen er for øyeblikket. I tillegg til å holde symptomene i sjakk med fysioterapi, må hun sørge for å få nok hvile, spise sunt og drikke mye.

Men det forhindrer henne ikke i å trene styrke og jogge og trene ballett.

Uansett om jeg har Sjøgrens sykdom er kroppen min til for å brukes, sier Susann Olsen bestemt.

Om noen uker skal hun på opptaksprøve på Pedagogisk linje på Balletthøgskolen. Passerer hun nåløyet kan blir hun dansepedagog.  Akkurat nå har Susann nettopp kommet seg på bena etter en tre- ukers nedtur. Hun er ikke sikker på om hun vil være i form til audition. Men her er Grethe Olsen den samme, gamle omsorgsfulle tøffingen som hun alltid har vært: Klart du skal, sier hun bestemt.

For prøver du ikke, vil du aldri vite om du hadde klart det?


Notat fra blogger:

Jeg kommer ikke til å søke eller prøve meg som danserlærer på PPU som det står i artikkelen. Jeg har hatt en veldig ustabile perider i det siste med sykdommen; fatigue, smerter og problemer med å fullføre en dag på jobb av få timer. Selv om jeg klarer en god treningsøkt på SATS på noen timer, er ikke dette holdbart for fremtidige studier av dans. Men, jeg kommer aldri til å slutte å danse, eller medvirke barn og unge for å få den samme gleden som det jeg hadde og har i dag. Nå trener jeg sammen med flere på ballettskolen til forestilling i Ski " Rocketeateret" i Ski Rådhusteater som går av satben 24 og 25 april. Her er det mange aktører med, der også Ballettskolen i Ski skal medvirke flere nummer. Både eliteelever DT (Danseteateret) og lærer, samt tidliger DT danser skal danse sammen. Det er en ren glede å være med på.

 

Del 2 kommer om noen dager - delen er fakta innslaget  fra artikkelen.

 

Hilsen S.

Note - Happy yesterday, sleepy today.

God ettermiddag!

 

Til tross for at jeg har gått med Mr. Sjøgrens i ledden en uke i dag, en verkende gentelman av en annen verden, må jeg si at jeg klarte det igjen i går.

I går var faktisk ikke ledde så ille, at Paracet sto ikke på menyen en eneste gang - bare det er jo en befrielse.

 

På jobben (11-15) fikk jeg i oppgave å jobbe visuelt med en vegg og et bord.  Det var utfordrene og artige oppgaver, men jeg har ikke gjort slike oppgaver på aldri så lenge. Som regel gjør vi dette med hele butikken når butikken er stegt. De siste årene har jeg ikke kunne delta pga Mr. S, han legger meg i dvale i dagesvis etter slike begivenhet. Det er mye rare og tunge løfte, og statisk mini arbeid med fingrene. Det var så gøy å få gjøre det igjen, og tiden gikk så fort.

En dag på jobb...

 

Det var kun den siste timen jeg tok meg selv i å se på klokken noe for meget. Jeg har gjort mye av det i det siste. Selv om jeg sluttet å gå med klokke på armen på aldri så lenge for å unngå akuratt dette. Det gjør noe med psyken på jobb. Tiden går ikke raskt nok, og en blir bare tafatt av det.

Jobb over:  Møtte min aller beset venninne som venter en liten gutt i slutten av juni. Vi sees ikke så ofte fordi det skjer så mye på hver vår kant. Men den energien som kommer ut av en kaffekopp, er helt nyedelig. Den klemmen, latteren, tullingen og oppdateringen fra begges kanter er rene medisinen.

På veien hjem hadde jeg bestemt meg for å trene - ingen ville vente på meg hjmme uansett i dag, og jeg går bokstavelig talt forbi SATS Nationaltheateret. Jeg hadde vært litt "pø om pø" på hvor mye jeg skulle legge inn i dagens styrke pga ledd og fatiguen som hadde kommet med i hard dose de siste dagene.

Hiv og hoy: Jeg klarte en full økt på ben, mye mage og dobbel kondisjon; før og etter vektløfting. Hva skjedde i dag?

Sta er jeg, lysten, og målet er alt satt så høyt, og jeg vet at jeg vil få igjen for det siden. Hurra hurra hurra.

Kvelden gikk til bare god mat og flating ut på sofaen - vel fortjent til søvnen tok meg kl 22.30!

Det går an skal jeg si dere; å fullføre en plan med vonter!

---------------------------------------------------------------------------------------------

Motasatt vei:

I dag våknet jeg med "tannverk" leddene, død i øyene og slapp i kroppen!

Klokken plinget 1,5 time før jeg måtte ut av døren, 20 min ekstra for å restarte kroppen, og at den skulle få ekstra tide til å våkne. Behovet var høyt for det i dag.

En Paracet, to kopper kaffe, en lang dusj og en lett frokost - var det bare å komme seg ut døren - sen som alltid. Treigen selv. Seig i alle lemmer. Smerter, klønete, stiv og litt ute av kontroll. Heldigvis var mamma min første kunde, og den eneste den neste timen så det var ingen dum start på dagen! 

Jeg kom meg fint gjennom dagen, med mange gode kunder! De gjorde dagen i dag - noen ønsker mer kontakt, og vil slå av en liten prat, og da går tiden lekede lett.



Venter kald på trikken i dag...

Hjem: snublet inn døren, rett på Netflix og horisontalt på sofane de neste timene. Akuratt kommet opp i sitteposisjon for å gjøre noe research for Pasionate Solution - tror ikke jeg kommer meg igjennom listen min i dag.

Søren, og jeg som hadde en god plan i dag. Dans i ski er det også. Får gjøre litt i dag, og noe i morgen.

Ja ja, koser meg med en god kopp kaffe, og dekket av ull, kosetepper og bøker på alle kanter




Det er jo kos det og... På et vis

Bang bang mr. Sjøgrens

Hei og takk for sist!

 

Jeg er så lei meg for at jeg ikke holder mål. Det er så mange grunner til at jeg ikke har skrevet på en god stund, og faktisk har sagt mot meg selv siden det siste innleget jeg  skrev...

 

Det er tre grunner til dette:

Den ene er at jeg har jobber med et innlegg som er litt anderledes innlegg enn vanlig, grunnlaget er fra en artikkel jeg var med i i Hjemmets tillegsblad for abonnenter - tema Helse. Siden det ikke er mitt materiale, må jeg få denne godkjent før de som sår bak den for å kunne legge den ut, Nå jobber jeg med å sy dette sammen med tekst og bilder, og jeg må også vente litt til at alle abonnentene har fått bladet sitt. Men den kommer snart.!!

      

Forsiden på bladet Tema Helse, uke 11              Intsagrambildet @mrsjogrensblogg

 

Den andre grunnen er at jeg har aktivt jobbet for min nye arbiedsplass og fremtid de neste året!

Jeg har tatt noen valg de siste ukene. Disse ville jeg holde for meg selv, og ville helst ikke involvere så mange før jeg hadde bestemt meg helst sikkert. Jeg har det siste året tenkt mye på at jeg vil prøve meg på studie som dansepedagog, men etter de siste mnd har kroppen vært så ustabil at jeg tørr ikke tenke tanken. Det er så få plasser på studiet, om jeg vilel få en plass ville det ikke vært riktig, spesielt om jeg kanskje ikke klarer å fullføre - når en annen vil få mer glade av plassen.

Så plan B er jo å fortsette på BI med neste master program. Da vil jeg spesialisere HR masteren min, det er deltid og vil nok passe hode og kroppen til Sue Olsen mye bedre. Det  var hardt og bite i det sure eple, men jeg blir 30 år til sommeren, og jeg må tenke smart for fremtiden når Mr.S puster meg i nakken.

Men når det er sagt ble jeg selvstendig næringsdrivene i november 2014. Jeg har jo også en fashion, stylist og make-artist utdannelse. Denne jobben kan jeg styre mer selv, jeg kan planlegge mer, og det er korte intervaller. Jeg får møte mennesker og utføre en service jeg gladlig kan involvere hele meg selv i.

Uken som var fikk jeg skikkelig drahjelp fra mittoppdrag.no, og hjelp fra en konsulent som virklelig vil at jeg skal lykkes.  Driven, engasjementet og Olsen ble satt i fyverkerei. Business som drives etter eget ønske, egen tid og kapasietet passer meg nok best til mitt neste steg videre.

Kanskje etter flere åre med hvile fra faget - er det Fashion jeg skal drive med? Har jeg sett i feil retning,

Passionate Solution By ScO

  
Instagrambilde fra profilen @passionatesolution


Den tredje grunnen er at Mr. Sjøgren har tatt overtak på kroppen min akuratt nå.

Han har virklig tatt over, og den lille energien jeg sitter igjen med, bruker jeg på jobb, det sosiale, og få til minimums grensen med trening. Der med går bloggen litt ut av synsvinkelen for denne gang.

Det som har vært veldig lærerrikt de siste tre ukene er at jeg har kjent gradvis at noe er i på vei, og videre har festet seg godt fast. Enn så lenge på ubesetemt tid. Jeg kjenner kroppen min så godt nå, og  symptomen så godt igjen på et veldig tidlig stadie at jeg kan sette ut forhåndsregeler med en gang. takket være kogging og dagbok. Da slipper jeg å overdriver med noe. Porsjonere ut all aktivitet, og ta enda flere pauser enn det jeg pleier, og like vel gli noe lettere over perioden enn det jeg har gjort før. Det føles lettere og godt, om jeg kan få si det slik. Puh.

Bare noen dager etter siste innlegg begynte fatiguen å bli verre og verre, og må innrømme at jeg følte meg tung og lat. Jeg grudde meg til de lange "passene" på jobb, og ble tregere og tregere på morningen. Jeg har også en regel at klarer jeg ikke en frisk dag på jobb, skal jeg heller ikke trene. Men disse ukene har jeg trosset denne regelen, og faktisk hatt gode og sterke økter, eller bare tatt gå turen til eller fra jobb. Det hjelper så mye. Jeg har nå skjønt at jobben stryker forsiktig over den psykiske delen av meg. Så den biten må jeg bare jobbe med når jeg kun er der maks 16 timer på per uke, og for kollegene mine sin skyld som har mye med at jeg fungerer i hverdagen.

De siste dagene har smertene i leddene kommet inn i bildet. Det er det så lenge siden jeg har kjent de, at jeg er sjokkert over hvor mye jeg fortenger dem etter mellom hver gang. Jeg glemmer helt hvordan det føles - og når de merkes kommer tankene "ikke nå , det passer så dårlig i dag", Jeg burde ha skjønt det - når trøtthetene blir mer og mer intens noen dager i forkant. Som alltid. Tungheten som sitter i hver lem, og i øyelokkene, er den verste følesen. Jeg er føler meg vissen på et vis - og tenker bare på sengen og det gode teppe der hjemme som frister veldig, selv om jeg er på vei et annet sted.

     

Bank i bordet:

Jeg har hatt en periode til nå  - før smarten satt inn - som jeg ikke kan klage over. Det har vært mange uker med lett trøtthet, mye god trening og feedback fra fysion og gode blodprøver resultater. Det er mye som har skjedd i hverdagen som jeg har jobbet med som har gjort meg godt, og selvtilliten har bare gått oppover. Det jeg faktisk har mest å si er at jeg har trent den mentale biten av meg selv. Jeg har overgått den treige meg, tar valg som får meg opp og ut. Merker godt at jeg er ikke så sur og bitter nå når jeg fikk denne perioden denne gangen, som jeg har blitt tidliger.

 

Fysioen Mari spør meg hver gang hvordan jeg har hatt det siden sist. Det var godt å kunne svare på denne måten som jeg svarte på torsdag:

"Kroppen er ikke slik jeg vil ha den, men hodet er med meg på en sunn måte. Positiv og har lyst til  å gjøre ting. Så kan jo ikke klage"

Da ler hun.

 

Det jeg mener er at om jeg skal på jobb, eller har SM dag - har jeg en lett plan for dagen uansett, jeg kommer meg opp og i dusjen før kl 9:00, spiser frokost og setter i gang. Da har jeg mål og meneing enn at jeg går i pysjen til middagstid som har vært tilfelle flere ganger.

I planen skal jeg ha minst 3-5 gjøremål av disse alterantivene: Jobbe med bloggen, Passionate Solution, jobbe i butikken etter turnus, trene eller gå meg en tur, strikke eller sy litt (re-design), Sjøgrensgruppen og styret, lage god mat som tar litt tid og/eller møtte noen til en kakebit (eller andre ting om det kommer opp) 

 

Helt Perfekt & Meninsgfylt :-)

Tanker blir til handlinger - tilbakenlikk på 2015.

Oj - jeg må si at tiden har gått siden vi blikket over 2015.

I det øyeblikket var ikke alt på stell i kropp og sjel, og bukte tiden før 2015 satt inn med å tenke mye på hva jeg vil og ønsker.

Jeg satte meg flere små mål, og nyttårsforestt for å kjempe for min indre tilværelse. I dag kan jeg lykkelig si at jeg har klart å få mine forsetter oppfylt, og de har nå blitt mine hverdagslige vaner. Dette med god hjelp av de rundt meg.

 

Jeg hadde savn i hverdagen som jeg gjerne ville ha tilbake slik at jeg kan føle at jeg lever, og de tingene som definerer hvem jeg er. Disse fire forsetten jeg satte januar kan hånden på hjerte si at dette har jeg klart. Det var mulig. Det har vært hardt, det har kostet mye og den mentale tilstanden har vært på "lupentur" underveis - men jeg klarte det. Jeg tror nøkkelen var at jeg viste at jeg hadde klart det før, jeg viste hvordan det ville føles når jeg var nær, og når jeg hadde nådd målet.




Mine foresetter var veldig klare og enkle:

1. Bloggen skal minst ha 1-2 innlegg i uken. Være føre var, planlegge på forhånd og ikke føle at jeg var på etterkant hele tiden fordi jeg ikke klarte å komme i gang. Dette skulle jeg også ta med i andre hverdagslige gjøremål.

Ang bloggen har jeg begynt å reseasche mer på forhånd. Hva ønsker jeg å dele. Hvem og hva vil jeg involverer, og hvilken sammenheng i min hverdag vil det passe inn i ukeplanen min. Da begynnte jeg også å bruke kalenderen mer aktivt, lage avtaler med meg selv og andre, og gjerne planlegge slik at aktiviteter som holdt i samme geografisk sted kom gjerne på samme dag for å ikke farte så mye rundt og bruke unøding med energi. Her førte det ene til det andre, og fikk plutselig en mer strukturert hverdag og noe å jobbe frem mot. Glede meg til, kose meg over, og snakke om det etter på.

 

2. Hobbyer: Jeg skulle sette av tid til hobbyer som lese, strikke. Gi mer energi til å lage god mat og bake, og komme meg mer ut blant venner og familie.

Ja, Ja, Ja, og Ja. Dette er så gøy. Jeg har fått til alle disse tingene sagte men sikkert. Har det kommet opp en mulighet, har jeg klart å fri litt på kaledenderen for å få det til. Jeg har bevist ikke laget for mange planer per dag, og gir meg selv friminutt. I disse friminuttene har jeg klart å strikke, og sy. Jeg setter inn det jeg ønsker gjøre som avtale slik at det bare er å sette i gang når tiden er inne. Eks. det at jeg skal handel for hele uken, og vips så var hele middags uken i boks,  Alt er jo i hus, og ingen unnskyldning for at jeg mangler noe. Starter jeg noe tidliger får jeg kankje tid til å sette en brøddeigm lage knekkebrød eller boller. Vips to ting samtidig når jeg først må stå oppreist på kjøkkenet. Da kan jeg sette meg ned etter på og bare nyte at jeg ar gjort noe fornuftig i dag også.

Jeg ser også at det å ha innholdsrike helger med min kjære, og familie, med venner samt med forskjellig  aktiviteter som ikke krever så veldig mye. Om det på er på dag eller kveldstid uavhengig om jeg jobber eller ikke har mye å si på hvordan uken vil bli og være. Jeg har noe å se frem i mot, glede meg til og dagene går på et merkelig vis raskere. Jeg lever på helgens opplevelser helt til onsdagen etter, og da går uken fort igjennom. Jeg har fått mye mer impulser, og nå mersmak for å gjenta. Rett og slett fordi jeg koser meg.


3. Trene: Å komme sakte, men sikkert i gang med trening - og få mer energi. Helst komme tilbake til den rutienen jeg var i for en god stund siden.

Den viktigste aktiviteten jeg burde gjøre på mine SM dager er å trene. Det var derfor jeg ble SM i første omgang - nå endelig etter 2 mnd med medlemskap har jeg nesten klart å få  faste treningsdager i uken, pga planleggingen.

  1. Først var det bare #ballett 1 til 2 dager i uken, med tilleg av styrke trening på mage og rygg
  2. Så la jeg på 2 dager til med rå #styrketrening: en dag med bein og nedre del av rygg, samt en dag med armer, over kropp og hard mage trening.
  3. Nå har jeg klart å få inn en #yogalatis økt midt i mellom, (etter noen uker med overtalelse av en god vennine som har timen på #SATS på Storo) 

 

Forrige fredag trappet jeg dette opp enda ett hakk, og prøvde noen nytt -kombinere en styrkeøkt (ben), med å avslutte med en yogatime. Timen var alt booket dagen før, og da får jeg en automatisk følelse at dette måtte jeg møte opp på - rett og slett tvinge meg selv for å være med. Jeg viste hvor godt det føles etter på. Helt fantastisk.

Nok en gang kan jeg bevise at faste avtaler og booking av en avtale er en god hjelp med å komme seg ut døren, og da er det bare en vei å gå - FULLFØRE.

 

4. Vinne over Fatiguen.

Jeg tror faktisk ikke at jeg har sovnet på sofaen av løpet av dagen eller tidlig kveld siden jeg begynte i fysio i slutten av januar. Dette har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, men jeg husker faktisk ikke sist jeg sovnet på sofane før kl 22 på kvelden. Det er jo helt utrolig. Jeg har hvilt med å strikke, og lese sittende - eller gått meg en lett tur. De nevnte forsettene over har nok bidratt mye med dette er tilfelle tror jeg. Mer energi, mer struktur på dagen, faste avtaler, mer impulser og mer glede over å mestre de små tingene som jeg ønsker.

Jeg får gjøre som jeg vil - endelig!

 

"Når en tanke blir til handlinger, og handlinger blir til vaner, så er det viktig å velge hvilke handlinger som gjør godt ,og hvilke vaner som må elimineres for å ikke bli påvirket negativt"

Dette er et prinsippet jeg har jobbet mye med etter at Mr. Sjøgrens kom på papiret, og videre eliminert det som ikke vil gjøre meg bra. Det å si nei. Selv om det er vanskelig. Jeg lærte dette uttrykket på VGS en gang. Disse ord har vist printet seg fast, og vært med meg hele veien.

 

Dette føles godt hverfall!