Klassisk Fatigue

I går: PANIKK. "Jeg skulle på jobb i dag, hadde sovet borte hos en venninne, og hadde alarmen på slik at jeg skulle rekke jobben med veldig god margin. Til og med sitte å lese til litt til eksamen hadde jeg planlagt. Hva som skjedde vet jeg ikke, men plutselig var kl 12. Dørene våre skulle vært oppe kl 10.00. Å nei, dette blir skriftlig advarsel, og jeg som alltid er tidlig ute. Hva skjedde denne morgningen uten forklaring. Har jeg virkelig blitt så sosete nå. Planen var å gå hjem om for å bytte bag til jobb, det var planen hele veien. Får tak i en Taxi, og skriker adressen til hjem og til jobben. Ser på klokken i bilen. HVA? Den har blitt 14.00.... Hva i helvete? Det er 45 min før vakten min slutter, og hvem har tatt Barre klassen min i dag, og hvorfor har ikke noen ringt meg og etterlyst meg!? Fatter ingen ting jeg nå.

 

    
Dette er helt naturlig, sovende inn og ut av drømmeland - har også fått en sovekompanjong som passer på.
 

Puster tung. Kaldsvetter. Ligger trygt innunder dynen. Jeg har vært her nå i ca 12 timer, våken fra og til, og alt rukket og hatt to stk panikk anfall fordi jeg ikke klarer å skille mellom våken tilstand og sovende. Det er veldig tidlig enda, klokken har så vidt passert 7, og jeg har noen timer på meg før jeg må sette i gang og traske til jobb. Litt tilbake til desember igjen. Planen på lørdag var etter en dag med litt eksamens lesing, en vikar klasse og litt trening, pluss en familielunsj i at jeg skulle ta en liten lur før jeg litt mer lesing, før en drink med noen venner, og videre hjem for å ta tidlig kvelden. Jeg våknet ikke før tre alarmer begynte jeg å summe til meg selv, men kjente strekt på at jeg måtte avlyse igjen. Etter at jeg hadde gitt beskjed kom panikk tårene.


Panikk ansikt - våknet med tårer.

Tekst for å forklare «Jeg kommer meg ikke opp av sengen, kaldsvetter enda. Fikk litt panikk etter at vi la på. Dette skjer til tid og annen at jeg føler at jeg ikke klarer å våkne. Ikke så ofte nå, men det forekommer. I dag gjorde det det. Det føles litt som en jeg har en drøm i i en drøm i en drøm, og er avhengig av å våkne step by step for at det skal bli riktig. Men kroppen vil våkne brått i alle tre samtidig ,det gikk ikke så bra og jeg fikk panikk»

Klassisk FATIGUE. Jeg som har klart å styre dette så bra nå. Klart å legge inn NAPtid ca 1-2t per dag midt på dagen, eller etter middag for så klarer å gjøre mer. Den siste måned har jeg klart å få opp energien min så veldig. Klarer å jobbe lengere dager uten at det påvirker meg så mye etter på. Jeg har levert en master oppgave. Klarer å være mer spontan fordi jeg kan roe ned på at jeg har sovet, og kroppen har fått den hvilen den skal ha. Jeg har fått tilbake god rytme med trening, litt mer hver uke de siste 5 ukene - sakte men sikkert uten å stresse med det, og ser at kroppen blir fysisk sterkere. Ringeffekten er å ikke ha så mye smerter i ledd, sover bedre om natten, spiser riktig.

 

Jeg har jo skrevet mye av dette før, men det har skjedd en del gode og sunne ting psykisk i denne jentas liv siden jeg skrev sist (beklager for at det er så lenge siden). Jeg tok jo noen valg for å gjøre det lettere for meg selv, det skulle bli rimeligere å bo, og jeg skulle få mer ro og mer energi for å leve litt. Korte avstander også videre.

 

Nå har jeg bodd i kollektivet med mine to kjære kolleger i en måned. Det er mer sosialt og det er tryggere. Trives veldig med det. Jeg går til jobb stort sett hver dag, og trenger jeg mer tid før jobb eks. sove el lese, så tar jeg bussen som går ca hver 5 min og er der på 5 min. Jeg trasker mer ned mot byen når jeg skal noe, og jeg kjenner at jeg har mer trang for å komme meg ut, for se og gjøre, fremfor at jeg vil være hjemme sånn som før. Det at jeg er ute blant herlige mennesker, koser meg og gjør ting jeg bare tenkte før er jo noe av det som var det største ønsket med å flytte. Orke mer, bekymrer meg mindre.

 

Jeg ser at de vanskelige valgene jeg tok for en stund siden, har gitt de effektene jeg håpet på. Jeg lever mitt liv igjen. Jeg sier ja når jeg er klar, og nei uten unnskyldninger. Det å kunne si nei uten å unnskylde seg selv er helt fantastisk, hvorfor skal jeg legge på mer når jeg ikke trenger det. Har jo fra å blir den siste som kommer, til å stort sett være 10 min før. Dette var plagsomt før, nå er det en del av dagens rytme. Jeg er fortsatt åpen når noen spør, men sykdommen tar ikke så stor plass i hverdagen lenger, ikke i tankene, men den bruker mye tid inne mellom. Den er der og må takles forskjellig hver dag. Det er helt greit det, fordi det er sånn jeg er. Ikke noe annet.

 

Forandringer som har kommet frem den siste tiden pga SS, legens bekreftelse:

  • Jeg har lagt merke til at håndleddene mine ønsker å fall ned på en unaturlig knekk nedover, og tar meg i at jeg er i den posisjonen. Dette vet jeg er revmatisk problematikk. Spesielt når jeg sover og hviler kommer havner håndleddene mine slik. Fysio har gitt meg trenings tips med en stjerne, og lette vekter jeg skal gjøre hver dag for å hindre smerter og få en permanent posisjon her.

    
Håndleddet ønsker nå å falle i en knekk, dette kan trenes opp, og så lenge jeg er i beveglese og er bevist på dette vil det ikke bli slik. Tess.no har masse fine treningsmidler for oss revmatikere.

  • Noen av mine tær har fått ny retning. Tåa ved siden av store tåa har begynt å skyve seg innover mot midten, og ringe tåa også mot midten, og litt under mellomste tå. Jeg har danset tåspiss i mange år, og elsker å gå på høye heler, men legen sier at dette ikke nok adferd for at denne formingen skal skje. Kulene som er på siden bak store tåen er nå mer markante, fått en str ekstra, og verker i rykk og napp.

 

  • Tørrheten i slimhinnene: jeg har aldri vært så plaget med som jeg har blitt gradvis nå. Men nå er munnen min blitt Sahara. Merker at jeg må pusse tennene oftere, tygge bevist Ekstra etter hvert måltid, og MÅ ha tyggis under trening.

 

  •  Jeg merker at jeg er mer ømfintlig mot mer mat og nå mest sannsynlig fått pollenallergi til bake. Venter på resultatet for allergi mot mat, laktose og pollen. Merker også at noen av kjertlene mine overproduser enn før, og får sjokk og derav betennelser med en gang. Det tok litt tid før vi fant ut av det, men siden det var et mønster på det, og i en form for syklus kan vi nå behandle dette lokalt. Enda godt, og raskt over.

 

  • Ledd smerten i fingre og tær har også vært mer permanente nå enn før. De vekker sånn rund kl 4 på på moringen, blir behandlet, og kommer tilbake sånn i 20 tiden. De er mer markante når jeg har hatt lange dager, ikke fått sovet, eller vært mye på PC. Får jeg smerter i skuldre, rygg, hofte, og knær; er det bare å avlyse resten av dagen. Da er det party i betennelsen, og må gjøre skadekontroll umiddelbart.

 

 
Mellomst leddet er nå blitt permanent, når de hovner opp synes ikke leddene, i hånden har jeg en ukes forbruk av Paracet - dette var tatt før jeg begynte med nye og mer effektive smertestillende.

 

Men, jeg til tross for gode forandringer i livet, og litt mer uheldig forandringer iht SS så er jeg mer i harmonisk stand nå enn jeg har vært på veldig lenge. Jeg vet hva jeg vil, hvor jeg vil og hva som må til.

Planen nå fremover er skreddersydd for meg nå, skole og jobb er på menyen, og virkelig gleder meg over dette. Jeg har også fått i orden med NAV at jeg jobber og studerer 50% + og har fått godkjent sykemelding på 50% arb. Søkende ut året. Dette er første fase til søknad om ung kroniker trygdeordning før alder av 35 år. Målet er at jeg ikke skal bli mer sykmeldt i perioder som de siste årene, men holde en god arbeidsflyt hele veien. Kan alltids jobbe mer når jeg orker, men må melde ifra til NAV pga skatten som skal endres de mnd jeg vil jobbe mer.

2 års planen, og den er realistisk også med sykdom - delmål:

  1. Skal bli ferdig med 2 av 3 år på BI innen mai (siste eksamen 27 mai).
  2. Bli servisert gruppeinstruktør og får sertifisering, vil skje i juni en gang.
  3. Starte på PT utdanning, teori settes i gang 1 juni, blir mest sannsynlig sertifisert i oktober 2016. - ønsker å jobbe med kunder som har kronisk sykdom og uheldig forhold til mat og vaner.
  4. Starte siste året på BI i august, og har Executive Master tittel i HRM med spesialisering i arbeidsjus og organisasjons psykologi - ferdig i mai 2017.
  5. Jobbe meg sakte men sikkert slik at jeg får gode jobbdager, klarer mer, og jobbe mot målet til en stilling som HR-konsulent mens jeg tar det siste året på BI. Vise hva jeg duger til, og jobbe for det jeg mener jeg selv fortjener å jobbe med en gang for alle. Har fått verneombud og HMS ansavr på huset (jobben) og her vil jeg lære masse. 


Oppsummering fra 17. mai - som ble en god dag - har lært hvordan slike dager skal håndteres - ikke ta dem for seriøst, bar nyte og overlate planleggingen til de som ønsker det. Takk for en nydelig dag med kolleger, venner, og familie.
 

Det er nå jeg skal gjøre det jeg elsker og ingenting annet. Det er det jeg skal leve for:

Ha et godt liv, og leve hver dag i god tro at jeg gjør det rette for meg.

gjør du?