A little bit of Heaven

Endelig har tiden i Spania vært her, 4 hele dager til ende, og kom hjem fredag kveld, og rett på krus del 2 lørdagsmorgen. Det har vært en nydelig tur, med ro og fred i kroppen. Behag i sjelen, ledd og pause fra SS om jeg kan kalle det. Hele uken før jeg skulle dra, kunne jeg ikke tenke på noe annet. Hvor mye jeg så frem til dette fantastiske stedet, disse menneskene, solen og varmen. Etter en helg med musikklære for gruppeinstruktører på fredag, og start på to helgers kurs på lørdag med hvordan man legger opp en styrketime, bar det av sted. Kl 1:30 på natt til mandag landet vi i Malaga. Vi ble hentet av vertskapet, og vi hadde en 50 min kjøretur før vi kom frem til huset på fjellet ved landsbyen Canillas de Aceituno. Jeg våknet til den flotteste utsikten i fjellet, solen som kom snikkede rundt fjellet. Kjenner at bare varmen sprer seg inn igjennom huden, og varmer opp kroppen. Det var så godt, det var så fantastisk og det var en lettelse

 

Hver dag har vi hatt gode gjøremål; og jeg har vært evig takknemlig for at kroppen min har oppført seg så pent med meg. Jeg glemmer så fort at den kan være snill, og hvordan det var før syndromet tok helt av. Selvfølgelig har mesteparten av tiden i Spania vært på solsengen,
nesen i en bok, eller rundt bordet med god mat. Denne "timeouten" er så viktig uansett om man er på ferie eller hjemme. Vi har fått shoppet, spist fantastisk mat, hatt latterkuler, og gode samtaler med godt i glasset. Til og med trent på ferien har jeg klart. Det gjør jeg uansett når jeg er på tur som dette, men tar ikke så hardt i, som jeg gjør hjemme på studio eller i timene mine. Aldri ferie fra trening, da stivner jeg jo bare.

Men, man må ikke dra til Spania for å få «Little bit of heaven». I Oslo har det vært mange heldige dager de siste ukene med godt vær, og har skjønt at det har vært nokså fint den uken jeg var borte også. Da mener jeg at man burde ta en timeout, uansett. Legge fra seg det som er minst viktig for dagen, omprioritere dagen, og få seg litt sol eller sitte i skyggen med føtter og armer ut for å trekke inn det deilige. Da jeg leste til eksamen, jobbet på morgningen eller kvelden, så klarte jeg å klemme inn noen timer i parken mellom slagene. Dette friminuttet bare til meg selv ga så mye tilbake. Det er jo dette været, varmen og solen, og bruk av friminutt som gjør dagen min lettere. Jeg eier ikke smerter, og trøttheten er ikke så intens som den var i april og bakover mot vinteren.

 

Her på ferie med mamma og damene har bare vært skjønt. Hver dag har vært en  nytelse. Jeg har hentet opp energi. Jeg hentet  opp positivitet. Jeg hentet opp glede. Jeg har også klart å reflektere, tenkt tanken på at dette kunne vært en vond drøm, og at alt av symptomer bare kunne slippe taket, og gå seg en lang tur. Denne siste uken kan jeg vel få lov å si at det drømmen var det en liten stund-, og at jeg har det ikke så ille akkurat nå. Jeg vet også at denne ferien kommer til å sitte i meg lenge, og når jeg kommer tilbake til jobb og Oslo i morgen vet jeg at jeg vil leve på denne følelsen i flere uker. Ikke bare varmen, og hvilen, men det å ha vært borte fra vaner, men også fordi jeg er sammen med disse menneskene som har invitert meg og mamma til seg, og deres nydelige venninne som også er her med oss

Tusen takk Casa Bergen, som alltid ønsker oss velkommen og skjemmer oss bort.

 

 

Like før jeg dro var jeg innom legen for å ta nye prøven ange allergier, og magen som ikke er med meg. Mat allergi var det ikke, men at det var et syndrom mente han kunne ha vært tilfelle hos meg, og har nok vært der gjennom hele livet. Men han hadde tenkt på dette, og kommet frem til at jeg måtte prøve noen som het Low Fodmap. Jeg hadde aldri hørt om dette, men jeg prøver alt for at jeg skal slippe smerter i magen. Dette minner litt om Blodtypedietten jeg har skrevet om før. Han sa at jeg skulle søker det opp på nette, finner listen på NO-food, og YES food, og kun fokuserer på dette. Bare ha det i tankene, og alt annet som ikke står der det kan du spise og bare følg med på reaksjonene. Så det er det jeg har gjort nå siden lørdag. Jeg har spist YES Food fordelt per måltid, sammen med det som ikke står, og bevist holdt meg unna NO-Food. En utfordring når man skal spise ute, men det har gått ganske bra. Man reagerer ganske fort når man har fått i seg noe man ikke skal, og da er det lett å fastsette hva som ikke skal puttes i munnen også. Jeg har aldri hatt en så fin mage på tur som jeg har hatt denne uken. Kun på bevissthet. Skal gå på denne dietten i 3 uker til før jeg skal ta en aller siste test for magen. Men dette tror jeg på. Jeg skal ikke brodere mer om LowFodmap, søk det opp eller lån boken på biblioteket. Jeg skal skrive mer om det når jeg har fullført testen.

I helgen da jeg var på siste kurset med 4 timer trening i snitt, og mye teori mellom slagene - har denne dietten gitt meg så mye energi. Grunne er nok at kroppen og magen ikke jobber så hardt, og jeg blir litt tvunget til å spise lite og ofte siden alt skal fordeles per måltid.  

A little bit of new realise inside  - love it. Love it love it.

 

 

Når jeg er på ferie med basseng og mulighet for å trene, så er det ingen kjære mor. Mamma himler med øynene når jeg hopper ut i det og trener pilates, yoga, med strikk eller tar av i bassenget. Jeg har i det siste fått øynene opp for strikker. Disse er en veldig lett måte å trene på, og veier ingen ting i vesken. Dette skal jeg skrive om i ett eget innlegg senere. Basseng trening er jo det lettleste, og mest skånsomme måten å trene på, og man trenger som regel bare seg selv.

Når kroppen reagerer positivt på varmen, er det jo ingen unnskyldning for å ikke røre på seg. På ferie er det veldig lett å ikke ha samme bevegelsesmønsteret eller nivået som i hverdagen. Alt blir servert enn at man går å fikser det selv. Det er da man kan legge opp mot forebygging, og kan fortsette videre på tralten når man kommer hjem igjen, kanskje ta det opp en notch også om man alt er godt i gang. Men ikke stopp opp.

 

Det sies at et vanlig menneske som ikke har annet mål med trening enn å bare vedlikeholde, og ikke skal forsvinne i sitt jeg med alderen; trenger kun å trene 1,5t per uke - tillegg til å gå sine 10 000 skritt per dag. Dette er den letteste oppgaven et menneske kan ha for å en sunn hverdag. Jeg tenker oss med stive ledd bør klare dette lett, om man ikke har kommet i gang før nå. Det er bare å legge om tankene, til handlinger og være bevisst på hva man egentlig gjør med kroppen sin. Ha avtaler med seg selv som en kaffeavtale.

 

10 000 skritt:

  • La vær å ta kollektiv, eller bilen når man ikke skal kjøre mer enn 5-10 min, er det 2 stopp man skal bortover med kollektiv; beregne mer tid, og ta gåturen som en meget viktig oppgave for dagen.
  • Ta trapper fremfor heise, start med en etg, av gangen, og hvert fall gå ned trappen om du må ta heisen opp.
  • Turgåing: ta heller en runde rundt huset, kvartalet eller parken flere ganger om dagen, fremfor en super lang tur, og ikke klare mer den dagen.
  • Det er det lille skrittet ekstra hver dag som gjelder i det lange løpet, enn å skritt over for mye og gi opp. Poenget er sagte, men sikkert komme et skritt nærmere målet for hver runde man går. Hver dag, hver uke, enn å løpe maraton. Ha delmål, og ha konkurranse med seg selv eller en kompanjong. Hvert lille mål, er en serier og den SMAKER SÅ GODT.

 

Styrke trening 1,5t per uke.

Del det opp nøyaktig slik du ønsker; 3x 30 min per uke. 6x 15 min per uke, eller en gruppe time og noe til. Alt i det små.

  • Hvis du ikke bruker muskelen, mister du dem. Funksjonell trening er det som er fokuset nå om dagen. Ta et ben for eksempel. Hva er oppgaven til benet, test litt, se hva som skjer i kroppen. Hvor er du sterk, og hva må du bli sterkere på. Jobb med det du må bli sterkere på, og ikke det du alt er sterk på, kommer ikke så langt med det egentlig. Kroppen og musklene må være i likestilt for en bedre kroppslig funksjon.
  • Hva er målet med treningen: bygge muskelkropp, bli sterk nok til å gå en fjelltopp, gå i butikken, bli smertefri, komme tilbake i jobb? Finn ut hva som er målet for deg og hva du tror skal til. Legg opp en liten plan, ha del mål, gå med forsiktige steg. You will make it!
  • Hvilken trening er du mest glad i: Gjør heller det, gjør det du liker, og har alltid gjort, men ikke gi det opp, ikke gi det en pause - trapp heller ned med mengden om det er et behov i en periode. Sykler du til vanlig, og blir sengeliggende, og beina fungerer for det. Ligg på ryggen og sykle i luften med bena. Dette hjelper til å få kroppen raskt i gang, og sirkulasjonen hjelpe med å få ut hva det måtte være som får deg liggende, du kommer rasker i gang. Tenk alternativet fra sengen/sofaen, enn å stoppe opp.
  • Gruppetimer og PT: snakke med instruktøren om helsen og plager, få de til å hjelpe deg for best mulig trening for deg i hver time du ønsker å delta på. PT - vær dønn ærlig for å få best mulig hjelp, og tenk igjennom formuleringer av ord for å forklare målet ditt. Det å «komme i form» kan være så mangt, men «jeg vil bli sterkere i armene for å kunne løfte posene med matvarer ut av bilen» er et realt mål - en fantastisk start.

 

Trening i vann:

1. Klassisk svømming, bryst: trekk opp magen under navlen, knip rumpen det du kan. Svøm normalt, men når du samler beina klem rumpen sammen. Svøm til du kjenne at det gjør noe med kroppen og ta en pause. Ta denne turen hver gang du tar en dukkert. (Trener hele kroppen, fokus kondisjon, mage rumpe, innside av lår)

1) 2) 
 

2. Boksing og knærne opp til brystet: Ha vannet opp til skuldrene. Ha armer inntil kroppen, knyt endene som du skal bokse, og ha albuene bakover (90 graders vinkel på armene ned fra skuldrene og frem fra albuleddet.) Løft opp et ben så høyt du kan, og trekk samme albu bakover til at du kjenner at skulderbladene går mot hverandre på ryggen. Den andre armen går rett frem fra skulder og strekk ut albuleddet. Pust inn samtidig. Pust ut - > trekk inn den strake armen, sett ned ben, løft opp det andre benet og boks frem den bøyd armen - alt samtidig. For hvert inn og ut pust svitsjer man arm og ben, sakte.

 

 

3. Stjernen: Ha vann opp til navlen. Denne kan også gjøres over vann. Ha armene som en V over hodet, håndflater inn. På ut pust: Tipp over til den ene siden og la det ene foten (strakt ben) gå opp fra gulvet så langt det er mulig. Pass på at man ikke ramler over på siden du tipper til-> på inn pust trekk inn mot midten og stå, pust ut og gå over på andre siden. Balanse og midtre sone - det som hoder ryggen og deg opp)





 

4. Veggen: Stå inn til veggen i bassenget med hele kroppen, vann til skuldrene, naturlig svai i ryggen. På sakte ut pust- trekk armene med håndflaten inn mot veggen og skyv den så langt opp man kan opp uten at skuldrene går opp (som man tegner englevinger i snøen) på inn pus-t skyv armene nedover (håndflaten inn mot veggen) og kjenn at du strammer magen, gjenta dette.

 

Poenget med alle disse øvelsen er å gjøre hver bevegelse på hvert enkelt inn og ut pust for å aktivere CORE musklene som holder oss opp og stående. De skal være kontrollert, og det skal være tungt. Tenk at alt går igjennom leire. Alle andre muskler som blir tatt i bruk er bonus for kroppen, samt at balansen blir utfordret.

Dette er den nye kunnskapen jeg har lært de siste ukene, jeg har prøvd, og det er meget effektivt. Til og med mor of tantene ble med og kjente effekten. Man får ikke noe for ikke no. Gjør man det riktig, bruker pusten er det så lite som skal til få å nå gode resultater raskt og effektivt. Tro meg.

 

God sommer og god trening.

Puste ut for en gang skyld for et øyeblikk

Wow ? endelig kan jeg slappe av litt igjen. Ett litt Puhhh og pusten gikk litt ut av meg her over helgen. På fredag leverte jeg min siste master eksamen min i Personal og arbeidsjus, 2 av 3 år på BI er over. Nok et lite mål er nådd i år. På søndag er jeg på vei til en velfortjent ferie med mamma. Spania står for tur. Jeg kan ikke vente, dette har vi snakket om siden februar, og endelig kommer turen her.

 

Det å reflekterer litt inne mellom er ikke så dumt tror jeg. For bare 3 måneder siden var jeg 100% sykmeldt, visste ikke hva jeg ville tilbake til. Kaffe jobben, eller starte på nytt. Hadde ikke peiling på hvilken retning jeg burde gå, eller ville. Etter mange råd, møter og gjennomgang av mitt eget jeg, ble nye retninger valgt. I dag kjenner jeg at jeg er på rett vei, og det føles så fantastisk. Det er så mye som måtte prøves, testes, tenkes, om tenkes, og revurderes, og nå endelig i mål i tankene.

 

Så begynte jeg studere - det gikk litt og opp ned i starten jeg hadde fortsatt soveperiodene. Men når jeg begynte å få dreisen på studielivet igjen, klarte jeg å få inn flere ting i uken igjen. Klarte å få inn flere vikartimer som instruktører, trene selv og treffe venner. Så kom fast stilling i Elixia, nå har jeg jobbet der i 2 måneder fast, og kunne ikke vært på bedre stred. Kollegene mine er supre, kundene glade og vi alle har samme interesse. Jobben gir mer mening siden dette er en av mine passions som også er min livstil og medisin. Livet er enkelt om dagne. Tror jeg J

Nå har våren gått forbi meg snart og jeg er et steg videre på veien min, og det føles så godt. Mestring på det høyeste og gode tilbakemeldinger på arbeidet jeg gjør. Nå er det bare å gå videre tror jeg. Jeg har litt av en sommer foran meg.

 

I går, 1.juni, meldte jeg meg opp for å studere til å bli PT (personlig trener). Står aldri stille denne dama, og litt sommer stoff må jeg jo ha uansett. Denne tanken har slått meg flere ganger, men har ikke vært i miljøet eller følt at det har vært rett før nå. I februar i år fikk jeg en telefon der AFPT ville ha meg inn som student. På dette tidspunktet var jeg ikke klar, og akkurat kommet meg så vidt i gange med master undervisningen. Men lovte å holde kontakten, og at jeg burde være klar 1. juni til å ta en avgjørelse. Jeg har fått enorm støtte fra jobben, gått nok en gang i tenkeboksen og tiden var nå inne. Jeg tro jeg vil passe bra til oppgaven, interessen og lysten til å lære mer om trening (min medisin) er nå riktig, og dette vil være min nye måte å hjelpe andre i samme situasjon å få samme bruk av trening for helsen sin. Jeg kan ikke snakke mer varmt om SS og trening som en kombinasjon. Men det må gjøres riktig, varsomt og med tålmodighet. Det krever kunnskap og erfaring, og det er noe jeg ønsker å tilegne meg, og så dele videre. Mest for min egen del selvfølgelig for å bli bedre.

Forhåpentligvis kan jeg begynne å praktisere i august, værets fall i oktober. Det er ikke dumt å kunne jobbe som PT, studere master, og styre dagene mine mer slev, og legge opp dagene etter mitt behov og sykdomsbilde. Mitt mål ut året er å ikke bli sykmeldt 100% pga fatiguen eller smerter fordi høsten og vinteren. Nå har jeg juni, juli og august til å forberede kroppen, september med å legge opp en smart plan for å ikke jage opp kroppen, og følge. Dette gjorde på en måte i våres da jeg begynte for fult i Elixia sammen med master, Nå skal jeg legge dette opp for PT og master. Tror på det altså!!

 

Ukjent bekjentskap

Etter sist innlegg fikk jeg en fantastisk mail fra en ny leser. Detter var veldig uventet, men nydelig tilbakemelding. Ikke bare har hun bokstaveligtalt samme bakgrunn som meg med trening og dans, før sykdommen inntraff, men omtrent den samme sykdomshistorie også. Hun venter på mer utredning til høsten, så hvis jeg får lov får jeg skrive et intervju om henne! Håper?

Det at det kommer frem flere og flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver og på mange måter er det helt fantastisk. Misforstå meg rett, jeg unner ingen Sjøgrens syndrom, men at det finnes et samhold, og at vi er flere som kan hjelpe hverandre. Jeg har blogget nå i snart 2 år, ikke skrevet så ofte som jeg hadde håpet, men jobber med saken ? og vil i sommer være mer på, siden tiden er der.

Det at bloggen har gitt mulighet til at flere tar tak i sin egen sak, står for det de mener føler er rett for seg, kroppen, rettigheter, og sin fremtid med mange symptomer som ikke er fastsatt enda. Det varmer så veldig. At dette kan bidra til bra ting som har blitt oppnådd her, var hele hensikten da jeg startet. Det gjør meg veldig godt å kunne bidra på denne måten. Livet gir litt mer mening da.

 

Det skal jo sies at det kommer flere tilfeller frem, og flere eksempler jeg kan skrive om her, desto flere kan vi linkes til sammen. Det føles godt, det er trygt og vi vet at vi ikke er alene i den samme situasjonen. Da jeg startete bloggen hadde jeg vært alene om dette så lenge. Hadde så vidt snakket med noen i revmatikerforbundet, og ante svært lite om hvordan livet mitt generelt ville se ut. Etter å har strukket ut et lite hint om meg selv, og at jeg ikke ønsker å være alene - har jeg blitt kjent med så mange i samme båt. Fått høre mange historier og mange råd. Tusen takk for det.

 

Kan ikke si noe annet enn TAKK for at du leser bloggen min!