Talk More, selv med tørr munn!

. Jeg tror at vi hvis det indre i kroppen er i best mulig stand, vil også flere ledd på veien fungere. Jeg spiser derfor mat som er lett for kroppen å få igjennom systemet. Jeg bruker olivenolje og solsikkeolje fremfor å bruke smør, samt lager gryteretter/saus/purre av råvarer og kokkosmelk enn fete suser. Når magen er normal, fordøyelsen som den skal; merker jeg en stor forskjell på at resten av systemet fungerer både skjøgrens sådan, men også at lepper og munn føles smidigere Det å snakke mye, prestere noe, og trene med nedsatt spyttproduksjon i munnen kan være en utfordring på mange måter. Jeg har hatt dette problemet så lenge jeg kan huske, og har lært mine triks på veien som i dag har blitt mine daglige hjelpemidlene jeg trenger for å takle det. Irriterende, ja til de grader - men det er alltid en mulighet å gjøre noe med det. 

Føste gang jeg selv oppdaget at jeg hadde noen tørre sandpair i halsen var på barneskolen. Jeg hadde løpt opp trappen på for å rekke timen etter langfri - og friminuttet hadde vel vær aktiv som alltid. Da jeg kom på toppen var det som om jeg måtte hive etter pusten, og jeg svelget og svelget uten at det skjedde noe. Ingen fukt kom i munnen. Det var som et rør uten dugg som jeg måtte puste igjennom og prøve å fukte opp uten hell. Jeg måtte få en venninne til å hente flasken min , og drikke var det eneste jeg hadde da. Det var en skremmende følelse, og jeg hadde hatt noen av disse følelsen før i dansen, de hadde kommet ut av det blå, og jeg hadde fornemmet dem da jeg hadde snakket høyt foran klassen. Ikke tenkt så mye på det før denne hendelsen i trappen. 

Den følesen av å hive etter pusten, og at det gjør vondt kan ha flere årsaker. Det sies at sjøgrenere kan ha problemer med dette, og lungene, men om det har sammenheng det kan ikke jeg svare på. Noen puste medisiner hjelper til at ikke lunger, samt musklene rundt pusteorganet rundt slipper å bli stresset, og der av får hente seg inn i det normale dagligliv. Jeg er født med nedsatt lungekapasitet. Dette fant de riktignok ikke ut før jeg var godt over i tyveårene da jeg begynte å kjenne at løping som jeg gjorde hver dag ble et problem - og hadde dratt på meg anstrengelses astma. Så fort jeg fikk medisin for hverdag og en type for treing, forandet mye seg også iht. produksjonen av fukt i slimhinnene ved aktivitet, rundt pust og svelg. Hyppige pust sekvenser minket, og alt ble lettere.

 

I hele studietiden fra midt av barneskolen har fremføring for klassen, skuspill, presentasjoner og høytlesning, vært en del av studielivet. og noe jeg aldri kunne vri meg unna. Misforstå meg rett - heller dette enn å levere inn skriftlig prøver for min del, men jeg hadde mine grunner til at det kunne bli vanskelig uten å forklare det. Noen dager tenkte jeg ikke over at det var et problem, mens andre ganger var det et mareritt. En gjenganger var de gangene jeg ikke var så godt forberedt. Da stresset jeg mer, var urolig og kroppen gikk litt mot min egen vilje. Da skjønte jeg at det var en ting for frøken Olsen; være føre var er ikke så dumt.  Være forberedt, og være klar for alle utfordringer, eller bare akseptere at noe må man ta på sparket og akseptere det. Dermed løste deler av problemet seg Det var en god hjelp det; og et godt utgangspunkt

 

Jeg har de siste 9 årene har jeg vært i en jobb der jeg må snakke med kunder og gjester. Kundeservice som det så fint kalles. Noen ganger skal det snakkes fort og tydelig, andre ganger kan jeg snakke i en god stund når det kreves. I dag er jeg i kaffe bransjen der hvor det skal gå i høyt tempo, der av lett for å utvikle stress og videre ventilere til at munn og hals blir tørt, og det kan gjøre vondt for å utføre det jeg skal. Samme sak når jeg underviser store grupper i dans og pilates. Der skal det trenes, vises og forklares samtidig.Utfordringene kommer på rad og rekke. Sinnsstemningen og forberedelsen kan variere, men gode teknikker og vaner har fått meg til å minke stresset rundt det, og ikke tenker så mye på det! 

1. Riktig mat for meg med mye væske og olje. Jeg tror at vi hvis det indre i kroppen er i best mulig stand, vil også flere ledd på veien fungere. Jeg spiser derfor mat som er lett for kroppen å få igjennom systemet. At kroppens indre ikke blir stresset eller bruker for mye energi. Jeg bruker olivenolje og solsikkeolje fremfor å bruke smør, samt lager gryteretter/saus/purre av råvarer og kokkosmelk enn fete suser. Rett og slett god fukt i maten. Når magen er normal, fordøyelsen som den skal; merker jeg en stor forskjell på at resten av systemet fungerer både skjøgrens sådan, men også at hals, munn og lepper føles smidig.

2. Isvann eller lunket vann med sitron. Dette har jeg med meg til en hver tid. Dette er ingen unntak. Jeg har aldri vært et brus eller saft mennesker, og tro meg da kommer den tørhetsfølelsen med en gang. Skulle tro det var noe med sukkeret. Farris Bris går bra, og Aloe Vera drikker med biter har blitt min nye favoritt. Det smører godt, og har kjent at det er en oljeeffekt og gir en kjølende følelsenedover halsen og inni munnen. 

3 Fuktige lepper/blank eller lys urin. Når leppene er tørre, er det generelt et tegn på at en drikker for lite vann generelt. Dette har ikke noe med SS å gjøre, men generell fakta. Det samme gjelder farge på urinen. Jeg påser at dette ikke skal forekommer gjennom dagen.. Man kan si at en har vært flink til å drikke, men hva har du drukket. Jeg har sommål at jeg drikker ca 3,5 liter vann, og en ekstra 0,7l per treningstime. Kaffe, vin, og juicer prøves å minimalisere.

Fukt for lepper er det viktig at leppeomaden ikke inneholder så mye dritt. Jo mer det står på desto mer vondt gjør den. Parafin er det i mange, også andre midler som gjør at du må smøre på hyppigere enn nødvendig. Leppestifter og glosser kan også inneholde mye rart. Mine favoritter som jeg anbefaler er Dr. Lipp, ESO (Egget) og Smit's Rosebud Salve (finnes flere dufter) alle tre fra VITA. The Body Shop, Loccitane, og Apoteker har også mye bra å velge mellom!

4. Sukkerfri tyggis, läkerol og apotek produkter. De to førtsnevnte har jeg også i vesken til en hver tid. Tyggisen er et must ved trening, den er like viktigsom drikkeflasken og lepppmaden, og den byttes ut ca hvert 15 min til jeg kommer hjem. Den sørger for at jeg prodserer spytt, og at jeg ikke får den vonne tørhets følelsen jeg snakket om tidligere. Jeg kan presse meg etter ønske, kondisjon som normal og ta i uten å tenke meg om. Jeg er heldig at je har noe produksjon, og vann gjør som regel susen når behovet melder seg. Det finnes jo flere preparater på apoteket som er bra, men jeg er så var på smak, og har bare funnet en type sugetablett med lakrissmak som er til stor hjelp. Den er ikke alltid med meg, men det er godt å ha den der aircondition er godt presentert, hotellventilasjon, i varme land eller før store event som kreves at jeg må være på uten så mye tilgjengelighet til drikke pauser.

5.Snakketeknikker: Det å ikke ta i så mye, og holde energinivået så lavt som mulig er veldig til hjelp. Snakk klart, tydelig og i normalt tempo. Ta naturlige pauser mellom hvert avsnitt i tekst, eller for hvert tema om mulig. Her er det da greit å sippe litt vann. Jeg har som regel pastiller på innsiden av hvert skinn eller under tungen som kiler i gang produksjonen, og kan smøre munnen og svelge etter behov. Ved samtaler har jeg lært å være kortfattet, rett på poenget og lyttende. Når det er på tide å lytte er det gylden mulighet å ta seg inn på å fukte munnen. Når det er presentasjoner der det er alkohol involvert venter jeg alltid etter at jeg har gjort det jeg skal med å nyte den, ellers kan det skape stress og krøll på forberedelsene. Samme med kaffe og søte drikker.

Underviser jeg oppfordrer jeg til at alle drikker vann sammen med meg, da får de i seg væske hyppigere - ikke alle som er like flinke til å drikke som oss Sjøgrenere.

Det er sikkert mange måter å gjøre dette på, men dette har fungert for meg. Ro og forberedelser er min nøkkel, annet gjør det bare enklere. Det er jo SSere som ikke har produksjon i det hele tatt. Der er det legen og Apotekene som er flinkere til å hjelpe med preparater enn meg. Men for all del ikke gi opp å prøve deg frem om det er noe som ikke fungerer. Bare fortsett. Heller ikke la denne delen av syndromet endre hverdagen eller gjøremål! Det er plagsomt til tider, men det er ingen undergang.

Tenk på det!

 

Glemte igjen Mr. Sjøgrens

Så var jeg i gang - alt jeg har jobbet for er nå oppnådd. Jeg har lykkes, og det har gått over alle forventninger. og for en gang skyld har jeg glemt at Mr. Sjøgrens faktisk eksisterer. Er det virkelig sant at han har forblitt i skyggen av meg. Jeg merker det ikke så godt til han nå som før. Hva har skjedd? Hva har skjedd i livet mitt som har gjort at han bare har forsvunnet og bare titter med de hvite fingrene mot mine.

Jeg har endelig tatt kontroll over livet mitt. Mitt liv er det som gjelder, og det er kun jeg som bestemmer hva som gjør det godt. Det er jeg som bestemmer. Bare meg, og for første gang er det ingen jeg trenger å ta hensyn til heller. Jo, kanskje, men da er det så deilig å vite å kunne ta det som det kommer. Jeg bestemmer selv hva som skal gjøres, hvem jeg som skal involvere, og det er på mine premisser. Det er jeg ganske klar på, og meget bevist på. På alle arenaer. Jobb og privat. For første gange på ganske lenge gjør jeg det jeg synes er gøy, og da kan jeg fint investere ganske mye tid på det. Det har jo selvfølgelig gått på bekostning av noen ting de siste to ukene, men like vel så har jeg nådd resultater, og tilfredshet som jeg kan leve lenge på. De andre tingene kommer på når det er rom for det, og da kan jeg nyte det på samme måte.

på fredag uken var jeg hos fysion, hun var i ekstase nok en gang. Musklene var som å dra over smør mente hun. Det fantes ingen spenninger, og for en gang skyld var det bare helt fantastisk å være der. Det var behagelig og beroligende. Tre uker siden sist, 12 dager med jobb, mye å tenke på, lange dager, tunge løft og nye ansatte med mange spørsmål fra alle kanter - og dette var resultatet. Mye av at dette har fungert så bra er all forarbeidet, planlegging, sinnsro, bevissthet og gleden over det som skjer i livet mitt. Flere av lederene mine har passet godt på meg, og sørget for at jeg har det jeg trenger på alle plan, og vil at jeg skal lykkes. Det er nok til at alt fungerer som det skal.

Jeg har også tatt en stor beslutning; Plaqunil har nå blitt en del av min hverdag. Jeg har hatt tablettene i skapet 1 år, og det har mange grunner for at jeg ikke startet på dem. Men nå som jeg hele tiden tenker som et sjakkspill, altså flere trekk av gangen frem i tid, samt snakket med flere, har jeg blitt enig med meg selv å prøve dem denne høsten og vinteren. Denne resepten med hver sine konsekvenser, men tanken på hvordan fjoråret var, og livssituasjonen har blitt som den har blitt har jeg egentlig ikke vært i tvil med å sette i gang. bare ventet på den rette tiden. Jeg vil sveve mye lengere på den bølgen jeg jeg er på nå. Den er så bra, og den vil vare lenge hvis jeg tar de riktige beslutningene. Jeg vet at flere med Sjøgrens har hatt stor glede av disse tabletten på vinterhalvåret, og nå skal jeg også prøve. Jeg er ingen fan av å ta sterke medikamenter, for hva blir det neste da? men jeg ønsker heller ikke å bli sykmeldt fordi Sjøgrens står bak infeksjonene jeg får. Så da er jeg i gang, og gleder meg vilt til de "kicker in" om en mnd el to.

 

Jeg har også kommer med forenings arbeidet i NRF etter sommeren. Vi har jo fått nytt navn og er blitt en egen forening som flere kan få gleden av i Oslo og omegn Sjøgrensforening. Det er veldig stas, selv om jeg nå føler litt på det at min 100% jobb tar mye energi, og da går det utover mine kolleger i foreningen. Vi skal uansett ha en samling for våre medlemmer og ønskende medlemmer 8. September på Barrat Cafe. Det blir veldig sats å se flere av medlemmene våres, og treffe nye innmeldte. 

 

Jeg tror det handler om å være lykkelig i sitt eget jeg, fornøyd med de valgene en tar, enda viktigere å stå for dem, og vite at det er riktig for meg.

Da er det det som gjelder, og intet annet.

God søndag kveld fra en lykkelig snuppe